Actionfilmen er en av de mest elastiske formene for populærkultur: Den er i konstant bevegelse, alltid på jakt etter nye måter å skildre konflikt, makt og kinetisk eleganse på.
Året 2025 viste seg å være et spesielt dynamisk år, med etablerte franchiser, ambisiøse oppfølgere og originale visjoner som konkurrerte om å presse grensene for audiovisuell intensitet. Noen imponerte med rå fysikk, andre med nyskapende konsepter, og noen med den uoppnåelige kombinasjonen av hjerte, humor og ren energi.
Her har vi samlet ti titler som på ulike måter demonstrerte hva moderne action kan by på – fra hyperstilisert vold til emosjonelt forankrede karakterreiser, fra praktiske stuntsekvenser til teknologisk nyskapende billedspråk. Disse filmene tok oss ikke bare med storm – de viste at actionfilmen anno 2025 er mer levende og mangefasettert enn noensinne.
10. Havoc
«Havoc» er Gareth Evans på sitt beste, og filmen bærer alle kjennetegnene som har gjort ham til en av sjangerens mest respekterte voldskoreografer. Her får vi en brutal, svett og nærgående verden der hvert slag føles som om det går rett gjennom kinolerretet. De klaustrofobiske omgivelsene, de omhyggelig koreograferte slagsmålene og den dystre noir-stemningen danner en helhet som er like rå som den er stilisert. Det er en actionfilm der volden ikke bare er dekorasjon – den er motoren, pulsen og følelsene som bærer filmen fremover med kompromissløs intensitet.
9. Novocaine
Premisset er like absurd som det er genialt: En vanlig mann som har mistet evnen til å føle smerte, kastes inn i en voldsspiral. «Novocaine» bruker denne tilnærmingen til å skape noen av årets mest unike actionscener, fulle av morsomme feilgrep og uventet fysisk komikk. Men filmen klarer også å være overraskende nervepirrende – nettopp fordi hovedpersonens kropp blir et våpen han knapt kan kontrollere. Resultatet er en actionfilm som føles frisk, smart og sjarmerende respektløs overfor sjangerens regler.
8. Thunderbolts*
For de som er lei av kosmiske superheltoppgjør, føles «Thunderbolts* » som en velkommen retur til noe mer jordnært. Her er handlingen jordet, nær og håndgripelig, og karakterene er langt fra perfekte. Filmen drives av sin dysfunksjonelle gruppedynamikk, der samarbeid ofte er sekundært til ego og impulsivitet, noe som gjør hvert oppdrag uforutsigbart på en herlig måte. Det er en superheltfilm som våger å skalere ned – og blir sterkere av det.
7. Nobody 2
Oppfølgeren til «Nobody» klarer det kunststykket å både heve innsatsen og finpusse stilen. Den kirurgiske koreografien er tilbake, nå enda mer presis og enda mer frenetisk. Filmen balanserer på millimetergrensen mellom humor og brutalitet, der volden blir en slags rytmisk dans og hovedpersonen et instrument for perfekt disharmoni. Den er like underholdende som den er spektakulær, og beviser at action kan være teknisk briljant uten å miste sin sjel.
6. Supermann
James Gunn vekker Superman til live med en kombinasjon av hjerte, humor og monumental action. Den blander tegneseriepaletter som ser ut til å ha blitt vekket til live, med Gunns egen sans for følelsesmessig engasjement. Kampene er eksplosive og fargerike, men alltid forankret i en historie som vil mer enn bare å imponere. Det er en Supermann-film der idealisme settes på prøve av makt, og der handling blir et uttrykk for både menneskelighet og mytologi. Resultatet er nyskapende, men samtidig varmt gjenkjennelig.
5. Ballerina
Som en spinoff burde «Ballerina» være et sideshow – men i stedet viser den seg å være en av årets mest innovative actionfilmer. Den introduserer enkeltscener jeg aldri har sett før: knivskarp skøyteaction, flammekasterdueller og kamper med en nærmest koreografisk finesse. Filmen viser at John Wick-universet står støtt selv uten Keanu Reeves i sentrum. Det er en intens, visuelt drevet actionopplevelse der kreativiteten er den største overraskelsen.
4. Mission: Impossible – Det endelige oppgjøret
Selv om Tom Cruise snubler litt på målstreken, klarer han likevel å levere en finale fylt med sekvenser som når seriens høyeste nivå. Den klaustrofobiske ubåtscenen er nervepirrende, og flyduellen er en av de mest fysisk intense sekvensene i hele serien. Filmen bærer preg av tretthet, men aldri når det gjelder selve actionhåndverket, som fortsatt holder et nivå få andre blockbustere kan matche. Det er et verdig farvel – eller i det minste et midlertidig et.
3. Predator: Badlands
Jeg hadde aldri trodd at en barnevennlig film i denne ujevne serien skulle bli så bra. «Predator: Badlands» kombinerer imponerende skapningsdesign, stemningsfulle miljøer og actionscener som faktisk får deg til å miste hakesleppet. Filmen er behersket i tonen, men overrasker med intense øyeblikk der spenningen bygges opp med presisjon. Den føles som en ny start – med respekt for arven, men full av ny energi.
2. Sinners
«Sinners» er en utgytelse av blod, musikk og følelsesmessig desperasjon. Kombinasjonen av dypt forankret folkemusikk og skrekkinnflytelse gir filmen et helt nytt uttrykk, og actionsekvensene blir emosjonelle høydepunkter snarere enn tradisjonelt spetakkel. Når volden bryter ut, gjør den det med en kraft som føles både rå og dypt menneskelig. Det er en film som ikke bare underholder – den ryster deg.
1. One Battle After Another
Årets mest minneverdige actionfilm er paradoksalt nok ganske behersket – helt til den ikke er det lenger. Når filmen eksploderer, gjør den det med en presisjon og visjon som føles nesten historisk. Biljakten på slutten er ikke bare filmens høydepunkt, men en sekvens som med stor sannsynlighet vil bli diskutert som en av sjangerens største noensinne. Paul Thomas Anderson har skapt et nytt mesterverk der hver eneste konflikt teller, og der gevinsten er monumental.
Les også: 10 helt fantastiske miniserier fra 2025
Les også: TV-redaktørens valg: Her er de 12 beste TV-seriene i 2025 (så langt)
