Kjedelig hevnodyssé i skyggen av John Wick

«John Wick»-franchisen kaller på forsterkninger – men det vil neppe glede andre enn de mest lojale fansen. «Ballerina» er en hard, men utrolig flat actionrøyker som krever at du slår av hjernen i to timer.

Publisert:

«John Wick»-filmene har vokst seg til en uventet suksesshistorie siden lanseringen i 2014. Den første filmen var opprinnelig tiltenkt en eldre stjerne, en av samme kaliber som Clint Eastwood eller Harrison Ford. Men Keanu Reeves fikk hovedrollen, og eide den så godt at publikum ville se mer. Hver oppfølger har tjent mer penger enn den forrige.

Nå har «Ballerina» sluttet seg til praten. Fire filmer og en TV-serie senere er det på tide med en første spinoff.

Fans vil kjenne seg igjen. Alt foregår i det samme «universet», der mørkkledde leiemordere ser ut til å gjemme seg rundt hvert hjørne. De bor alle på fancy hoteller og er brutalt gode til å slåss.

Helten (eller kanskje antihelten) i denne historien er Eve MaCarro. Hun er en ung kvinne som har vokst opp med mye smerte og en voksende sult etter hevn. Som liten jente så hun faren sin bli drept. Faren var muligens involvert i lyssky forretninger med feil folk – vi får ikke vite så mye mer enn at en halv hær ble sendt for å drepe ham.

Anjelica Huston trekker i trådene på Ruska Roma, der snikmordertreningen går som smurt.

Eve har masse muskler, men ingen personlighet

Den lille jenta med hat i blikket viser seg å være en perfekt rekrutt for Ruska Roma, et ballettakademi som er et skalkeskjul for leide mordere. Det er piruetter og pistoltrening i ett. Mystiske Anjelica Huston holder i trådene, og musikken fra «Svanesjøen» er kanskje et klisjéfylt valg, men gjør seg alltid godt på et soundtrack.

Ana de Armas er bunnsolid i rollen. Høye spark og automatvåpen i hendene kler henne godt, slik vi kjenner henne fra Bond-rollen i «No Time to Die». En egen actionfilm (eller franchise) var bare et spørsmål om tid. I enkelte scener skulle man kanskje tro at en stuntmann måtte steppe inn og ta støyten, men de Armas gjør det med ære. Kubaneren er et kraftverk som føler seg hjemme i sjangeren.

Synd at manusforfatterne glemte å gi henne en personlighet. Ana de Armas er en helvetes god fighter, men hun får ikke mye sjanse til å vise hvem Eve egentlig er.

Karakteren er flat. Bestemt og dødelig, javisst, men veldig ensidig. Jeg sier ikke at John Wick var den mest nyanserte karakteren i filmhistorien. Men det var alltid en viss sjarm under Keanu Reeves stive skuespill, og som publikum kjøper man (på sett og vis) hans ferdigheter. Hvordan og når ble unge Eve så dyktig og uovervinnelig?

Eve MaCarro slipper uskadd fra det meste. Og det blir litt latterlig.

Må alt være så monotont og alvorlig?

Et større problem med «Ballerina» er at den fort føles repetitiv. Og dermed ikke så underholdende som den kunne ha vært. Jeg savner de mer fargerike skurkene og spektakulære actionscenene som «John Wick»-filmene har blitt kjent for.

Når Eve har knivstukket, sprengt i luften og brukket armene til 327 anonyme bøller, begynner man å miste interessen. Filmens papirtynne historie er egentlig bare en unnskyldning for å vise frem velkoreograferte nærkamper. Jada – gode stunts er ingen dans på roser, og snart finnes det en helt ny Oscar-kategori for nettopp denne typen film. Men hvis det ikke står noe på spill, og hovedpersonen alltid kommer seg opp uten en skramme, blir jeg fort lei.

Noen ganger er det glimt av kreativitet. Er det en skøyte, en ishakke eller fargede røykgranater for hånden, blir de tatt i bruk. I et av filmens mer komiske øyeblikk knuser Eve porselenstallerkener i hodet på en sveitsisk servitrise (som selvsagt også er snikmorder). Et øyeblikk senere serveres en herlig duell med to flammekastere.

Det er i slike stunder at «Ballerina» er ganske morsom å se på og heie på. Ellers tar filmen seg selv for høytidelig. Omfavn det overdrevne, jente! Eller i det minste få deg en cheesy one-liner?

Keanu Reeves er selvfølgelig med i filmen. Han kikker pliktskyldigst innom i noen minutter, i begynnelsen og på slutten, bevæpnet med både visdomsord og skarp ammunisjon. Det er en noe lavmælt gjesterolle som kanskje vil skuffe de hardbarkede fansen. Men Wick forstår at dette ikke er hans film, og han har klokelig nok ikke tenkt å stjele rampelyset.

Flere sjanser vil komme. Nye spinoffs venter. Donnie Yen får sin egen film, og en animert prequel med Keanu Reeves er på trappene. «John Wick 5» er også en no-brainer. «Ballerina 2»? Det vil tiden (og billettinntektene) vise.

Og tenk, ingenting av dette ville ha skjedd hvis de bare hadde latt hunden hans leve..

«Ballerina» er nå på kino.

Les også MovieZines (svenske) anmeldelser av:

Nytt