Kane Parsons er mest kjent som youtuberen og den visuelle effektkunstneren som står bak webserien Backrooms som han publiserte i 2022. Serien gikk viralt og ble utvidet til en serie episoder. Og nå altså – en langfilm.
Fra dystre skandi-dramaer, til skrekk
Det siste året må ha vært intet mindre enn smått surrealistisk for Renate Reinsve, etter både Oscar-opplevelsen og nå sist Gullpalmen i Cannes. Rent surrealistisk blir det også for henne i rollen som Dr.Mary Kline, en psykolog som en dag får besøk av pasienten Clark. Han jobber ved en stor møbelbutikk hvor han en dag oppdager en skjult passasje i kjelleretasjen.
Igjennom passasjen entrer han en helt annen verden, hvor fysikk, tid og rom ser ut til å opphøre og utfordre sansene hans. Etter å ha betrodd seg til psykolog Klein, forsvinner han sporløst inn i dette mystiske “rommet”. Mary følger etter ham, og der oppdager hun at noe mørkt og truende venter på den andre siden.
Det er absolutt morsomt å se Reinsve i en slik rolle. Etter en rekke småmørke skandinaviske realismedramaer, var det kanskje også nettopp noe helt annerledes Reinsve hadde lyst til å gjøre. Og det er fullt forståelig.
Ressultatet oppleves ganske så bra, der hun får utfordret seg selv enda mer ned i det mørke, mystiske og direkte skremmende. Rollen som Mary Kline passer henne veldig godt, og skuespillet preges av en sterk troverdighet og finspilt balanse, tatt hennes etter hvert ville opplevelsen i betraktning.
Mindfuck på 90-tallet
Men det er Chiwetel Ejiofor («12 Years a Slave») i hovedrollen som butikkeier Clark som virkelig imponerer. Han eier scenene sine med en troverdighet som gjør at historien, tross sin utrolige handling og tematikk, når helt inn til oss.
Selv om handlingen utvikler seg til å bli riktig så “filmatisk” og rar, står liksom Clark alltid stødig med beina i bakken på en måte som virkelig gjør godt for historiens troverdighet.
Men la oss bare slå fast ganske klart – «Backrooms» er ikke en vanlig skrekkfilm, verken i stil, form eller som opplevelse. Her finnes både jump scares og klassiske skrekkgrep, men det er i plottet, tematikken og det surrealistiske at Parsons historie både glitrer i all sin særegenhet, samt også bergtar.
Ikke minst er den grelle, brun-gule 90-tallsestetikken i interiør, klær og øvrig tidskoloritt med på å skrike 90-tall på en måte som både morer, samt tilfører en klam ramme rundt hele historien og karakterene. Her er (heldigvis) ingen datamaskiner, mobiler eller sosiale medier – kun tid, rom og fysiske gjenstander, noe som forsterker følelsen av en fysisk mindfuck-opplevelse.
Et svært så særegent “escape room”
Og mye av grunnen til at i hvert fall jeg ble ganske oppslukt av «Backrooms» ligger i denne solide produksjonskvaliteten, i designet av rommene, i det mangfoldige og gjennomførte “universet” som Clark og Mary tråkker inn i. Spørsmål som “hva er virkelig”, og “hva er oss menneskers oppfatning av virkeligheten”, er tematikk historien berører på en ypperlig både konkret, spennende og metaforisk måte.
Selv om filmen oppleves ganske så unik og særegen, er det like fullt mulig å trekke paralleller til mange tv-spill her, samt også filmer. Titler som «The Cube», «Saw», «The Blair Witch Project» og nettopp «Escape Room»-filmene, er naturlige å sammenlikne med, selv om Parsons film skiller seg langt bedre ut i retning både kvalitet og gjennomført helhet enn mange av disse filmene. En liten birolle spilles også av Mark Duplass, en kar som står bak de riktig så creepy «Creep»-filmene.
Men apropos «Saw»-filmene… Navn som James Wan og Osgood Perkins står som medprodusenter her, noe som nok har tilført også filmens både utseende, stemninger og uante valg underveis. Rent spenningsmessig er nok åpningsscenen den skumleste, hvor bildene fra et kornete, håndholdt kamera går rett i blodet som en slags «Blair Witch»-aktig retroopplevelse. Deretter beveger filmen seg mer i retning å bli fascinerende og småcreepy, enn direkte kjempeskummel.
«Backrooms» er rett og slett en liten opplevelse av det sjeldne slaget, en film som klarer å balansere spenning med et fascinerende univers. Den er kanskje ikke for alle, men akkurat det er jo ikke regissør Parsons feil.
Hans verden og historie makter nemlig bragden å skille seg ut, i et skrekkunivers som er svært vanskelig å navigere i uten å tråkke i klisjeene. I gaten creepy mindfuck-filmer, scorer derfor «Backrooms» veldig godt, både som førstegangsfilm fra Parsons, samt også innenfor subgenren.
Korte fakta om «Backrooms»
Skapt av: Kane Parsons
Medvirkende: Chiwetel Ejiofor, Renate Reinsve, Mark Duplass, Finn Bennet, Lukita Maxwell
Sjanger: Skrekk
Lengde: 1 timer, 50 minutt.
Premiere: 29. mai
Vises på: Kino
Vurdering: 4 av 5