Dan Trachtenberg er tilbake i Predator-universet etter å ha fått rovdyrene tilbake på sporet med den fantastiske «Prey». Til tross for at studioet hoppet over kinoene og slapp filmen direkte på strømming, var den så vellykket at Trachtenberg nå har fått nøklene til hele serien. Bare i år har regissøren utvidet universet med to filmer: den kule animerte antologien «Predator: Killer of Killers», som dessverre også bare ble sluppet på strømming, og nå «Predator: Badlands», som heldigvis faktisk kommer på kino.
Det er få regissører som har hatt et så godt grep om en populær franchise som Trachtenberg. Hver film har føltes unik, og har utforsket ulike deler av mytologien, uten å falle i de klassiske franchise-fellene vi har blitt så vant til. Så snart «Badlands» ser ut til å antyde et sammenkoblet univers, skifter fokuset raskt tilbake til hva filmen egentlig handler om. Dette er ikke bare et kapittel i en innviklet kronologi, det er et frittstående eventyr som bruker «Predator»-konseptet som et springbrett for å skape noe nytt.
I dette tilfellet er det nye for «Predator»-serien at «Badlands» faktisk handler om en Predator. Dek er en hardtkjempende Yautja som er utstøtt av klanen sin og drar ut for å gjenvinne sin ære. Under sin reise til en farlig planet, der alt ser ut til å være designet for å drepe, møter Dek Thia (Elle Fanning), en skadet androide fra Weyland-Yutani. Ja, det stemmer, selskapet kjent fra «Alien»-serien. Predatoren er selvfølgelig ikke åpen for å få venner, men begynner å innse at det kanskje er akkurat det han trenger.
«Predator: Badlands» er et mer tradisjonelt blockbuster-eventyr enn det serien tidligere har bydd på – en oppvekstfortelling er ikke akkurat det man forventer av det klassiske monsteret. Det er den første «Predator»-filmen som har fått PG-13-klassifisering av det amerikanske sensursystemet, noe som tilsvarer den svenske 11-årsgrensen. Noen vil kanskje si at «Predator» har blitt Disneyfisert, noe som ikke er helt feil ettersom «Mikke Mus» nå eier rettighetene til serien, men i dette tilfellet er det ikke negativt. For en gangs skyld føles det forfriskende og nytt. Et bevis på at rovdyr ikke bare trenger å være et monster i jungelen for å holde på oppmerksomheten vår.
I likhet med Trachtenbergs andre filmer er «Badlands» en mager reise uten dødkjøtt. Eventyret starter allerede i første minutt og holder kursen, uten irrelevante sidespor eller tapte tråder. Tematikken er tydelig, og karakterenes indre reise føles like fortjent og naturlig som deres ytre. Filmen varer i 107 minutter, men beveger seg så effektivt at det føles som om rulleteksten kommer allerede etter en time.
I vår tid er det befriende å se en blockbuster som faktisk ser ut som en film, i stedet for et flatt, digitalt rot. «Predator: Badlands» er rik på tekstur, kontrast og troverdige effekter. Verden føles ikke som vår egen, men den føles helt levende. Det er selvfølgelig en mer familievennlig del av den ellers svært voksne monster-serien, men det er fortsatt en actionfylt opplevelse med all den sci-fi-volden du kan ønske deg. Det er en enkel historie, fortalt med ren og dyktig selvsikkerhet.
Kort om «Predator: Badlands»
- Originaltittel: Predator: Badlands
- Regissør: Dan Trachtenberg
- Medvirkende: Elle Fanning, Dimitrius Schuster-Koloamatangi, Rohinal Nayaran
- Spilletid: 107 minutter
- Premiere: 5. november 2025
- Vises på: Kino
- MovieZine-vurdering: 4/5
