Anmeldelser

Kenny Dalglish var aldri den mest flamboyante fotballstjernen. Han levde ikke et liv preget av skandaler, luksus eller overskrifter utenfor banen. Nettopp derfor er dokumentaren «Kenny Dalglish», regissert av Asif Kapadia, så fascinerende.

«Remarkably Bright Creatures» lever ikke helt opp til forventningene den har skapt. Som underholdende og hyggelig tidsfordriv er den imidlertid utmerket.

Jeg tror ikke noen stor fan vil gå glipp av konsertfilmen «Billie Eilish – Hit Me Hard and Soft: The Tour» i 3D, men her er det også noe for den mer gjennomsnittlige musikkelskeren.

Det er vanskelig å ikke la nostalgien ta overhånd når man setter seg ned for å se «Mortal Kombat II». For mange, meg selv inkludert, går tankene rett tilbake til arkadehallene på 90-tallet, da Mortal Kombat II slukte både tid og ukepenger.

Til tross for at jeg elsker skrekkfilmer, får trege, klønete og livløse filmer som «The Strangers – Chapter 3» meg nesten til å hate sjangeren.

«Kastanjemannen sesong 2», med undertittelen «Gjemsel», er en mørkere og mer ubehagelig, frittstående oppfølger til den danske suksessen fra 2021. Med høyt tempo, en trykkende atmosfære og sterke skuespillerprestasjoner skrues både spenningen og den emosjonelle intensiteten ytterligere opp.

Regissør Gus Van Sant tar et uvanlig grep i «Dead Man’s Wire», en true crime-thriller som både fascinerer og foruroliger.

«Hokum» byr på gotisk gru, svart humor og et hjemsøkt hotell der ingenting er som det virker – en stemningsfull skrekkfilm som både lokker og uroer.

Full fart i henhold til alle actionfilmens underholdende regler når Yahya Abdul-Mateen II kjemper seg ut av den ene knipen etter den andre i «Man on Fire».

Det er nesten vanskelig å forstå at det har gått hele 20 år siden «The Devil Wears Prada». Ikke bare virker Meryl Streep, Anne Hathaway og Emily Blunt (nesten) like unge og freshe som i 2006 – de bekler også rollene sine minst like godt som sist. 

Hugh Jackman leder en stjernespekket gjeng full av morsomme karakterer i en koselig krim som får selv de eldre seerne til å gruble helt til slutten.

«Je m’appelle Agneta» er en varm og livsbekreftende film som med letthet beveger seg innenfor feelgood-sjangeren. En typisk historie om å bryte opp og starte på nytt. Men det filmen mangler i overraskelser, veier den opp for med suveren skuespillerkunst.

Hver Netflix-abonnent som aktivt velger bort den nye kultserien «Unchosen», øker sjansen for bedre skrevet innhold i fremtiden.

En film som underholder, overrasker og gir stoff til ettertanke når den utforsker vår tids besettelse av kjendisstatus. Théodore Pellerin og Archie Madekwe er perfekte i rollene som idol og fan.

Den nye Netflix-thrilleren «Apex» byr på underholdende action i den australske, og faktisk norske, villmarken – og Taron Egerton i det som kanskje er karrierens mest eksentriske rolle.

Et dystert fremtidsportrett skildres i dette som like fullt er en imponerende filmteknisk krigsfilm gjort på svært lite budsjett, og av en filmskaper man ønsker å se mer av.

Det er sjelden en serie er så nådeløs at den nesten blir vanskelig å holde ut. «Half Man» av Richard Gadd er en slik serie. Serien handler om usunne idealer som gradvis bryter ned mennesker, og er ikke ment å underholde, men å berøre. Og berøre gjør den, som et hardt slag i magen.

Etter noen turbulente år, hvor legenden Michael Jackson og hans ettermæle virkelig fikk gjennomgå i media etter flere anklager om misbruk, er tiden endelig kommet til et litt mer positivt portrett av den avdøde stjernen.

Lee Cronin («Evil Dead Rise») er tilbake med en nyfortolkning av den klassiske matineeventyrfilmen «The Mummy» i skrekkformat, med blandede resultater. Den er ekkel, ubehagelig og til tider godt spilt, men logiske hull og halvhjertet skuespill trekker ned karakteren.

Den andre sesongen av «Beef» setter i gang en helt ny og svært annerledes historie – som minner mer om «The White Lotus» enn noe annet. Fantastisk skuespill og en god avslutning gjør denne frittstående sesongen verdt å se.