Skrekkfilmen har det bra. En av våre mest populære (blant publikum) og mest utskjelte (blant kritikere) sjangre fortsetter å levere nye, spennende titler som både skremmer og engasjerer.
Særlig er det originalfilmer utenfor de store franchisene som gleder oss skrekkentusiaster. Bare i år har vi fått perler som «Send Help«, «They Will Kill You» og «Primate».
Nå kommer enda en sterk grøsser som hviler på sin egen historie og sine egne skrekkeffekter, fremfor publikumsfrieri og etablert franchiser.
Forfatter møter heks
Her beveger vi oss til den irske landsbygda og The Bilberry Woods Hotel, hvor den amerikanske forfatteren Ohm Bauman (Adam Scott) ankommer for å fullføre en suksessrik boktrilogi.
Den bitre og asosiale Bauman plages ikke bare av vanskelighetene med å skrive en tilfredsstillende avslutning på den siste boken, men hjemsøkes også av uhyggelige skikkelser.
Og mer av den sorten blir det på hotellet, der han snart havner i den beryktede bryllupssuiten, som i følge lokal folketro skal huse en ond heks.
Fra komiserier til skrekk
Ved siden av amerikanske filmskapere som Zach Cregger, Osgood Perkins og Ari Aster har irske Damian McCarthy langsomt, men sikkert begynt å gjøre seg bemerket som en av sjangerens mest lovende, stigende stjerner. Etter å ha kombinert kortfilmer med arbeid som elektriker (!) spillefilmdebuterte han med «Caveat» (2020), før han fulgte opp med den velfortjente kritikerfavoritten «Oddity» (2024).
Nå gjør han det som trolig kan bli et større internasjonalt gjennombrudd, med både velkjente skrekkfigurer som hekser og spøkelser – og en alltid severdig Scott i hovedrollen. TV-stjernen har gjennom årene bevist at han håndterer sitcom-materiale som «Parks and Recreation» og «The Good Place» like godt som tyngre stoff i «Severance» og «Big Little Lies».
Skuespilleren – som gjorde en av sine første roller i «Hellraiser: Bloodline» (!) – har dessuten levert en håndfull minneverdige skrekkroller i blant annet «Krampus», «Little Evil» og «The Monkey».
Her gjør han en – for ham – uvanlig rollefigur som både er usympatisk og ødelagt. Det er ikke alle skuespillere som ville klart å gjøre en drittsekk, som i virkeligheten fort kunne fått seg en ørefik, til en karakter vi gradvis begynner å heie på.
Sterkt cast og regi
Men hans mindre kjente motspillere er minst like gode, og man får aldri følelsen av et Hollywood-navn som brer om seg med egoet sitt på europeisk jord.
Irske skuespillere som Peter Coonan («Love/Hate»), David Wilmot («Peaky Blinders») og Michael Patric («Frontier») gjør det meste ut av birollene sine og leverer solid spill gjennom hele filmen.
Filmens største styrke er likevel trolig McCarthys regi og den uhyggelige atmosfæren. Stemningen er ladet allerede fra start og bygges gradvis og effektivt opp.
Mørke og skygger brukes på en nærmest David Lynch-aktig måte, samtidig som den skitne, klaustrofobiske hotellsettingen utnyttes til fulle.
Her finnes også klare toner av Stephen King. Premisset – en forfatter som forsøker å fullføre en roman på et hjemsøkt hotell – gir naturlige ekko av «The Shining», mens den mer konsentrerte skrekken i det låste rommet minner om «1408».
Men Damian McCarthy lar oss ikke bli for komfortable i det vi tror vi vet. Det som først fremstår som en klassisk spøkelseshistorie med hekser og irsk mytologi utvikler seg snart til et uforutsigbart mordmysterium i beste Hitchcock-stil.
Her veksles det mellom iskalde grøss og jump scares, og intens, nervepirrende spenning, der menneskelige karakterer viser seg å være verre enn gjenferdene som lurer i kjelleren.
Både spenning og humor i skjønn forening
Filmen skifter elegant mellom å være skremmende, spennende og morsom – noe som ikke overrasker dem som har sett hvordan regissøren balanserte det samme i «Oddity».
Det er et saftig smørgåsbord av sjangerens ingredienser, på godt og vondt. For selv om dette er en skrekkfilm som både underholder og skremmer, lukter det tidvis av déjà vu.
For selv om det finnes rikelig med stil, byr ikke McCarthys manus og historie på spesielt mye nytt. Det mangler det lille ekstra som gjorde fjorårets «Sinners» og «Weapons» til suksesser hos både kritikere og publikum.
For eksempel blir det litt vel typisk at hovedkarakterens sentrale bakgrunn er traumer – noe som allerede føltes oppbrukt da Jamie Lee Curtis gjentok ordet i utallige intervjuer rundt de nye «Halloween»-filmene.
Tempoet halter også tidvis, og ikke alt fremstår som helt troverdig eller logisk. Når alt er sagt og gjort, forlater vi hotellet med noen spørsmål for mye. Men legger man den analytiske delen av hjernen til side, finner frem popcornet og lener seg tilbake, får man 107 minutter med takknemlig skrekk for sjangerens fans.
En påminnelse om at Damian McCarthy er et navn å følge videre, at Adam Scott fortjener flere hovedroller på det store lerretet, og at original skrekk innen «folk horror» er noe vi gjerne vil se mer av.
Korte fakta om ”Hokum”:
Regi: Damian McCarthy
Skuespillere: Adam Scott, Peter Coonan, David Wilmot
Genre: Skrekk
Spilletid: 1 timer 47 minutter
MovieZines karakter: 4/5