Her handler det nemlig ikke om myteskaping, men om menneskelighet, lojalitet og fotballens betydning for en hel by.
Kapadia har tidligere laget sterke dokumentarer om blant andre Ayrton Senna og Diego Maradona, men tonen her er roligere og mer jordnær. Filmen følger Dalglish fra oppveksten i Glasgow og tiden i Celtic FC til den legendariske karrieren i Liverpool FC, både som spiller og manager.
Det mest interessante er hvordan filmen viser Dalglish som mer enn bare en stor fotballspiller. Ja, vi får se glimt av hans enorme spilleforståelse og tekniske ferdigheter, men dokumentaren er sterkest når den fokuserer på personen bak fotballikonet. Hans tørre humor og beskjedne fremtoning gjør ham umiddelbart sympatisk.
Samtidig tegner filmen et tydelig bilde av Liverpool på 1980-tallet. En by preget av arbeidsledighet og økonomiske problemer, hvor fotballklubben ble et samlingspunkt for håp og stolthet. Dette kommer særlig til uttrykk i skildringen av Hillsborough-katastrofen. Dalglishs innsats etter tragedien, hvor han besøkte familier, sykehus og begravelser, blir definitivt filmens emosjonelle tyngdepunkt.
Kapadia balanserer arkivopptak, intervjuer og musikk på elegant vis, og tempoet er jevnt og engasjerende gjennom hele dokumentaren. For fotballinteresserte er dette nærmest obligatorisk viewing, men også seere uten sterk tilknytning til sporten (slik som undertegnede) vil finne mye å sette pris på i portrettet av en usedvanlig anstendig mann.
«Kenny Dalglish» er kanskje ikke like dramatisk som Kapadias tidligere filmer, men den er varm, oppriktig og full av respekt for hovedpersonen.
Originaltittel: Kenny Daglish
Sjanger: Dokumentar
Nasjonalitet: England
Aldersgrense : 6 år
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2025
Distributør: Selmer Media