Merk: Denne artikkelen inneholder spoilere om slutten på den andre sesongen av «Kastanjemannen».
Også i forrige sesong ble man overrasket av oppklaringen og avsløringen av morderens identitet. Denne gangen var vi derfor forberedt på å lete der ledetrådene ikke nødvendigvis pekte. Vi var på rett spor, men ville ikke tro på magefølelsen vår, og lette videre.
Hvis du av en eller annen grunn ikke orket å se hele den nye sesongen, til tross for at den har blitt hyllet av mange kritikere, eller ikke helt fulgte med da morderen endelig ble avslørt – så finner du hele avslutningen forklart i denne artikkelen!
Morderen: den trygge venninnen
I nest siste episode avsløres det at det er Signe, en nær venn av Marie Holst, som er den skyldige. Gjennom hele sesongen fremstår hun som en stabil og empatisk støtte. Nettopp derfor blir avsløringen så ubehagelig og sjokkerende. Det er ikke bare fordi trusselen hele tiden har vært skjult bak en fasade av omsorg, men også fordi hun som trøstet Marie etter tapet av datteren hennes, viser seg å være den samme personen som drepte henne.
En mørk arv fra 1992
Sesongen innledes med et tilbakeblikk til 1992, da en gruppe barn på utflukt finner liket av et annet barn. Vi får senere vite at gutten har falt offer for en beryktet pedofil og seriemorder. Blant barna som gjør funnet, er en ung Signe.
Senere avsløres det at hun er datteren til gjerningsmannen. Arven av vold og traumer preger hennes videre liv, som er preget av ustabilitet og en oppvekst mellom barnevernsinstitusjoner.
Som voksen prøver hun å skape seg et normalt liv. Hun gifter seg, får to barn, og utad ser det ut til at hun har bygget opp den tryggheten hun selv har savnet.
Men alt forandrer seg når mannen hennes innleder et forhold til Maries datter, Emma. Når sannheten kommer fram, utløses en katastrofe.
Mordet som forandrer alt
I et øyeblikk av raseri forårsaker Signe en bilulykke som dreper både mannen hennes og barna deres. Det blir et avgjørende vendepunkt.
Noen måneder senere begynner hun å forfølge Emma gjennom videoer og truende meldinger, noe som til slutt fører til drap. Deretter endres motivbildet. Det som har vært personlig, preget av svik og tap, blir mer ideologisk. Hun begynner å se på seg selv som en som «rydder opp» etter moralsk forfall. «Gjemmelek» tegner ikke bare et portrett av en morder formet av arv og traumer, men også av en person med et forvrengt frelserkompleks.
I hennes øyne er utroskap den ytterste forbrytelsen, siden den ødelegger kjernefamilien. Gjennom sitt arbeid med familierett får hun innblikk i ødelagte forhold og begynner å plukke ut personer hun anser som ansvarlige for familienes sammenbrudd, og gjør dem til sine neste ofre.
En brutal slutt
Når Marie til slutt kommer Signe på sporet, kidnapper venninnen henne, binder henne fast og begynner å iscenesette hennes selvmord. Blant annet legger hun igjen et avskjedsbrev til Maries to andre barn.
I seriens brutale oppgjør prøver hun etter en voldsom konfrontasjon å drukne politimannen Hess, som har kommet seg til hytta der kvinnene befinner seg. I siste øyeblikk klarer Marie å komme seg løs og stikker en kniv i nakken på Signe, som slipper taket på Hess og snur seg. Marie møter sin «venninnes» blikk og stikker henne igjen. Hun stikker sin datters overgriper om og om igjen, på samme måte som Signe antagelig stakk Emma. Scenen er vond å se på, men samtidig ønsker jeg Marie den triumfen det er å endelig kunne stoppe kvinnen som har ødelagt familien hennes.
Det er tydelig at dette er hennes måte å få en avslutning på. All sorg, skyld og sinne eksploderer i det øyeblikket, og scenen blir like mye et uttrykk for moderinstinkt og behov for beskyttelse som for ren hevn.
Men ja, hun vil få fengsel, men bare en kort stund, siden hun har reddet livet til en politimann og sannsynligvis også flere andre.
Lykkelig slutt. På en måte.
Les også: Nordmenn elsker «Kastanjemannen sesong 2» – «Veldig spennende og fengende»
Les også: Den nye sesongen av «Kastanjemannen» får strålende kritikker: «Får meg til å miste pusten»