Anmeldelse: Den nye «Kastanjemannen» er råere og mer gripende enn forrige gang

Sesong 2 av «Kastanjemannen», med undertittelen «Gjemsel», er en mørkere og mer ubehagelig, frittstående oppfølger til den danske suksessen fra 2021. Med høyt tempo, en trykkende atmosfære og sterke skuespillerprestasjoner skrues både spenningen og den emosjonelle intensiteten ytterligere opp.

Publisert:

Den andre sesongen tar historien i en ny retning og bygger videre på styrkene fra den første uten å gjenta seg. De seks episodene er intense, med cliffhanger-lignende avslutninger, der spenningen til tider blir så sterk at den får meg til å miste pusten.

Det har gått noen år siden sist. Hess har forlatt Naia og datteren hennes, Le, for en jobb hos Europol, men vender nå tilbake til Danmark. Når en 41 år gammel kvinne blir meldt savnet og senere funnet drept, må Naia og Hess samarbeide igjen for å etterforske saken og forhåpentligvis fange morderen før flere dør.

Alltid ett skritt bak

Ledetrådene peker mot et uoppklart drap på tenåringsjenta Emma Holst to år tidligere, noe som reiser spørsmålet om det dreier seg om samme gjerningsmann. Samtidig vokser bekymringen for at denne skal slå til igjen, og når enda en person forsvinner, ser frykten ut til å gå i oppfyllelse. Naia og Hess er på sporet av gjerningsmannen, men hele tiden ett skritt bak, og nettopp i det gapet ligger seriens puls og drivkraft.

«Kastanjemannen: Gjemsel» plasserer seg tydelig innenfor den nordiske noir-tradisjonen, der den kjølige estetikken og de moralske gråsonene står i sentrum. Kontrasten mellom et tilsynelatende trygt samfunn og brutale forbrytelser brukes effektivt for å bygge opp en krypende og stadig mer trykkende uro.

En dødelig lek

Også denne sesongen er basert på en bok av Søren Sveistrup. Hans bakgrunn som manusforfatter («Forbrytelsen») merkes i karakterfokuset og den stramme strukturen, der hver detalj fyller en funksjon. Han nøyer seg ikke med å bare skildre forbrytelser som mysterier, men løfter også frem konsekvensene av disse for de pårørende.

Denne gangen har altså kastanjefigurene måttet vike plass for noe enda mer skremmende: en metodisk og bestialsk seriemorder som forfølger ofrene sine i en makaber katt-og-mus-lek før de blir brutalt myrdet. Den grusomme gjemselen akkompagneres av et barnerim, hvis uskyldige melodi blir stadig mer uhyggelig jo lenger sesongen skrider frem.

Sterke prestasjoner hele veien

Parallelt med etterforskningen får vi også følge familien Holst, hvis liv er rystet i grunnvollene etter tragedien. Moren Marie har spesielt vanskelig for å komme seg videre etter datterens død. Hun prøver å gå tilbake til hverdagen, men sorgen minner seg stadig på. Hun klarer heller ikke å gi slipp på sinne over at morderen går fri og at politiet ikke gjør nok. Sofie Gråbøl leverer en sterk og dypt rørende innsats, der hvert blikk og hver gest bærer på en smerte som fremdeles er uutholdelig og kjennes helt gjennom TV-skjermen.

Skuespillerprestasjonene er generelt sett en av seriens største styrker. Danica Curcic og Mikkel Boe Følsgaard er fortsatt utmerkede som Naia og Hess. Deres brokete forhold utvikler seg i en mer nyansert og moden retning. Samspillet er lavmælt, og mye av dynamikken ligger i det uuttalte – i blikkene, pausene og kroppsspråket deres. Også unge Ester Birch som Naias tenåringsdatter Le er overbevisende. Hun medvirker i noen veldig sterke og fine scener som virkelig berører. Alle sidehistoriene er dyktig vevd inn i hovedhandlingen og bidrar med både bredde og dybde uten å senke tempoet i jakten på morderen.

Nervøst foto og effektivt tempo

Det visuelle, også denne gangen preget av høstens duse farger, skaper en stemningsfull og samtidig skremmende ramme. Det ofte skjelvende håndkameraet forsterker opplevelsen av å stadig være jaget, mens uventede og nære kameravinkler bidrar til en stadig mer klaustrofobisk følelse. Klippingen er effektiv og driver opp tempoet, og de få actionelementene føles autentiske og brukes sparsomt, noe som gir dem desto større gjennomslagskraft. En lengre scene der en person går amok med et skytevåpen i en mindre folkemasse føles uhyggelig realistisk og får hårene på armene mine til å reise seg.

Serien byr på mange vendinger. Noen er uventede og får meg til både å gape og skrike. Andre er mer forutsigbare, men fungerer likevel godt i sin sammenheng.

«Kastanjemannen: Gjemsel» er en stram krimserie som holder et fast grep om seeren fra begynnelse til slutt. Den kombinerer spenning med en påtagelig emosjonell dybde og klarer ikke bare å leve opp til forgjengeren, men blir dessuten på flere nivåer enda mer gripende.


Korte fakta om «Kastanjemannen: Gjemsel»

Skapt av: Dorte Warnøe Høgh, Mikkel Serup og Søren Sveistrup
Medvirkende: Danica Curcic, Mikkel Boe Følsgaard, Sofie Gråbøl og Katinka Laerke Petersen
Sjanger: Krim
Lengde: 6 episoder
Premiere: 7. mai (alle episoder samtidig)
Vises på: Netflix
Vurdering: 4 av 5

Sjekk ut traileren til «Kastanjemannen: Gjemsel» her:

Les mere