Ingen har vel gått glipp av «nyheten» om at Val Kilmer gjenoppstår digitalt i en ny film. Spørsmålene er mange: vil det i det hele tatt fungere? Og er det en ekte skuespillerprestasjon hvis en datamaskin setter det hele sammen? Nylig slapp også Oscar-akademiet sine nye regler, noe som setter en stopper for AI-skapt skuespillerinnhold.
Diskusjonen er forståelig nok preget av sterke følelser. Men å snakke om «på ekte» innen film er egentlig en selvmotsigelse. I prinsippet er ingenting av det vi ser på det hvite lerretet på ekte; alt er juks – fra teaterblodet som spruter til kontinuitetsillusjonen som skapes i klipperommet.
I samfunnet for øvrig svinger debatten mellom teknologientusiasme og dyp bekymring. Hva vil vi kunne skape, og hva blir prisen i form av tapte arbeidsplasser?
Filmbransjen er i beste fall ambivalent. Men uansett hvor vi står følelsesmessig, er teknologien her for å bli. Det er ikke mulig å «stoppe» eller «pause» AI. Ånden er ute av flasken, og den kan ikke puttes inn igjen. Selvfølgelig er det en berettiget bekymring for at megaselskapene i Hollywood vil bruke dette utelukkende for å kutte kostnader. Men det ligger også en utrolig positiv kraft i utviklingen – hvis vi bare tør å løfte blikket.
Fantasiens seier over budsjettet
AI åpner opp og demokratiserer selve skapelsen av produktet «film». I en ikke altfor fjern fremtid vil skapere fra underprivilegerte lag kunne bruke fantasien sin til å frembringe filmer. Ikke bare generisk, men spesifikt, basert på tydelig utformede instruksjoner, stillbilder eller egne illustrasjoner.
Den neste Christopher Nolan sitter kanskje på et gutte- eller jenterom et sted i verden der vi minst aner det.
Dette utrydder ikke kunstnerskapet. Vi har alle våre forbilder å la oss inspirere av. Se bare på Quentin Tarantino – filmelskere kan lett peke ut hans påvirkninger og referanser, men ingen kaller ham en plagiator.
Det er evnen til å blande disse ingrediensene på vår egen unike måte som gjør oss til store kunstnere.
La oss ta kontroll over verktøyene
Jeg elsker jobben min som skuespiller og historieforteller. Jeg er en drømmer, men jeg er ingen struts som stikker hodet i sanden. Uansett hvor mye vi elsker det tradisjonelle håndverket, kan vi ikke kreve at verden stopper opp for å bevare våre gamle arbeidsmetoder.
Vi lager film for et publikum som forventer å bli underholdt. De bryr seg sjelden om illusjonen er skapt analogt eller digitalt.
Derfor må vi endre retningen på debatten. I stedet for å se på AI utelukkende som en trussel som må begrenses og bekjempes, må vi snakke om hvordan vi kan utnytte kraften i den. AI vil for eksempel la oss skape visuelle effekter og scener som tidligere har vært umulige, for farlige eller rett og slett for dyre å gjennomføre i praksis.
La oss ta kommandoen, eksperimentere med de nye verktøyene og gjøre AI til vår medskaper. Teknologien vinner alltid, og den går bare én vei – fremover.
Så, kolleger og filmelskere der ute – hva tenker dere om AI? Er det noe som skremmer dere mest, eller ser dere de nye mulighetene for filmen?
Fremtiden er her. La oss forme den sammen, i stedet for å la den løpe fra oss.
Christian Magdu
Skuespiller og filmskaper
Les også: «Planet of the Apes» kan få en nyinnspilling – fra regissøren av «Fantastic Four»
Les også: OpenAI-sjefen slår tilbake: «AI vil ikke ødelegge for Hollywood»