Siden Spielbergs ikoniske klassiker fra 1975 har det virket som om mange filmskaperes hellige gral er å klare kunststykket å lage en haifilm som holder mål.
Mange har prøvd, få har lyktes. Svært få. Takket være søppelstudioer som Syfy har vi for det meste fått utallige C-filmer, inkludert «Sharknado» og dens endeløse serie av oppfølgere.
Det siste bidraget til hajgenren, fra den norske regissøren og manusforfatteren Tommy Wirkola, er ikke helt så ille. Faktum er at det er et overraskende solid håndverk.
Her tar historien utgangspunkt i en orkan av den farligste sorten som truer en liten kystby. De fleste innbyggerne flykter, men noen få blir igjen av ikke helt logiske grunner.
Når vannmassene raserer byens beskyttelsesmur og en lastebil full av blodig kjøtt krasjer, får de overlevende annet enn oversvømmelser å tenke på – du gjettet riktig: sultne haier.
Skuffelse fra personlig favoritt
Det er gøy at nettopp Wirkola lager haifilmer. Med blant annet de voldsomt underholdende «Død snø»-filmene, «I onde dager» og «Violent Night» har han blitt noe av en personlig favoritt gjennom årene.
Derfor er det litt uventet – og noe av en skuffelse – at hans hai-eventyr er litt glatt og seriøst vektlagt. Hans vanlige lekenhet og onde humor er nesten helt fraværende her.
I stedet ligger fokuset på to heltinner med ganske sentimentale og dessverre ikke særlig interessante intriger. Du glemmer sannsynligvis hva de heter når rulleteksten ruller. Ingen skam over skuespillerne, dog.
Skuespillere verdt å se
Phoebe Dynevor («Bridgerton») er som alltid verdt å se, her i den litt utakknemlige rollen som gravid kvinne i fare.
Whitney Peak («Gossip Girl») er også bra, men som en like kjedelig karakter hvis dystre personlighet, preget av frykt for omverdenen, bygger på at moren hennes nylig er gått bort.
Graviditet i en katastrofesituasjon («A Quiet Place») og en ung, foreldreløs heltinne med angst («Scream», etc.) er neppe revolusjonerende ideer, spesielt i denne typen sjanger.
En tredje, enda mer meningsløs sidehandling handler om et søskentrio med fosterforeldre fra helvete. De knyttes aldri til de andre rollefigurene og virker mest å eksistere for å sette barn i fare.
Dette fra regissøren som en gang lot nazistzombier knuse lekende barn med en stridsvogn i «Dead Snow 2». Enda et tilfelle av en ikke-amerikansk filmskaper som mister mye av sin personlighet i Hollywoods felle.
Akseptabelt tidsfordriv
Når det er sagt, er dette et fullstendig akseptabelt tidsfordriv, langt over det lave nivået som mange haifilmer med betydelig mindre budsjett og uutholdelige CGI-effekter tilbyr.
Den har allerede blitt omtalt som en god versjon av «Sharknado», og den utnytter definitivt opplegget med haier og orkaner litt smartere.
Her er det relativt godt tempo og en del spenning. Spesielt i begynnelsen byr den på flere heftige katastrofefilmøyeblikk i beste Michael Bay-stil, når en ødeleggende flom ødelegger alt i sin vei.
Når haiene endelig dukker opp, blir det mer en følelse av «overflødig mat». De forvandler forutsigbare, forbruksbare biroller til småretter mens heltene kjemper for livet.
Til tross for situasjoner som i teorien er intense, blir det meste av all hai-action bare et skuldertrekk. Det er ikke mye – om noe – som vi ikke har sett før, og det er vanskelig å bry seg.
Kanskje skyldes det at opplegget med truende rovdyr i oversvømmet hjemmemiljø allerede er brukt i den betydelig mer underholdende «Crawl», der Alexandre Aja slapp løs en alligator i Florida.
Mellom greie haiangrep på sitt beste og søvndyssende menneskelige dramaer oppstår en forventning om noe morsomt, dramatisk – hva som helst – som skiller seg ut. Svaret på hvorfor man skal kaste bort tiden sin på dette, ekkoer tomt.
En gnist av energi i finalen
En gnist av energi dukker opp i finalen når Wirkola ser ut til å ha fått en ny dose inspirasjon og gir oss det glimt i øyet vi har savnet gjennom det meste av filmen.
Men da er det for lite og for sent. Dødsstøtet kommer med en forventet, men like tåpelig «Jurassic Park»-vri som vil få selv den mest ikke-diskriminerende seeren til å rulle med øynene.
Det er så dårlig at du vil vaske øynene med såpe etterpå, akkurat som etter en hvilken som helst «Sharknado»-film eller «Jaws 4». Men det er som å spise en smakløs hamburger når du burde ha spist en sunn salat.
Og nok en gang blir den to ganger Oscar-nominerte Djimon Hounsou kastet bort i en meningsløs birolle. Kom igjen, Hollywood. Dere kan bedre. Du også, Wirkola.
Korte fakta «Thrash»
Regi: Tommy Wirkola
Medvirkende: Phoebe Dynevor, Whitney Peak, Alyla Browne, Djimon Hounsou
Sjanger: Skrekk/thriller
Spilletid: 1 time 26 minutter
Premiere: 10. april 2026
Tilgjengelig på: Netflix
MovieZines karakter: 2/5