Når man ser en film som aldri kommer i gang, lurer man på hvordan i all verden det kan ha seg at ingen innser underveis at den ikke er morsom? Eller når de klipper sammen scenene? Eller allerede under manuspresentasjonen for den saks skyld, for det er klisjé på klisjé som blir tygget og tygget og tygget.
Først når lanseringsdagen nærmer seg, ser det ut til at Netflix har innsett hvor kjedelig den er, for det blir ingen forhåndshype i det hele tatt. Filmen sniker seg liksom inn på strømmetjenesten, der Netflix-sjefene kanskje håper at den finner sitt publikum uten at de trenger å gjøre for mye vesen av elendigheten. Tvilsomt.
Sasha Coens kjedeligste rolle hittil
Damien (Sacha Baron Cohen) er en av topplederne i reklamebyrået Atlas Agency. Han er også en playboy som behandler kvinner som objekter. Han omgir seg med unge bikinijenter på forretningsreisene, herser med de eldre på byrået og husker ikke navnet på noen av dem.
Men i disse likestillingstidene innser byrået at de trenger en kvinne i en av lederstillingene. Alex (Rosamund Pike) blir valgt ut tilfeldig fordi navnet hennes begynner på A og dermed står øverst på listen. Alex er dyktig og ambisiøs, og tror at forfremmelsen hennes skyldes en presentasjon hun har brukt mye tid på.
Hun innser imidlertid raskt at hun ikke er invitert til møtene for å faktisk si noe. Så hun sier opp og skynder seg ut av lokalet med Damien i hælene. Men Damien sklir og slår hodet inn i et skilt. Når han våkner opp, er det i en ny verden der menns og kvinners roller er byttet om. Det er nå det er ment å bli en morsom satire.
Hvorfor det aldri blir morsomt
Atlas styres nå av kvinner, med Felicity (Fiona Shaw) som sjef (hvis tidligere jobb var å koke kaffe eller noe lignende uviktig). De samme scenene spilles ut med byttede roller. Damien får ikke komme til orde på møtet. Mennene blir kommandert rundt. Damien er ubetydelig, en «barnløs mann med katt». Kvinnene tørster etter unge, kvinneaktige menn. De eldre mennene går i søte, kosete gensere og henter kaffe. Budskapet blir hamret inn i detalj uten at det noen gang blir morsomt.
Filmen er ikke barnslig nok til å gå for collegehumor. Ikke dyp nok til kjønnsinnsikt. Den er liksom bygget på en eneste sketsj. At alle mannlige og kvinnelige klisjeer bytter plass, fungerer en stund, men det må være mer å bygge på for å fylle ut en og en halv time. Det er som om variasjoner av den samme vitsen går på loop.
I tillegg holder ikke logikken. I begynnelsen av filmen blir kvinner over 40 disset. Men i de byttede rollene ser det ut til at den 50-årige Cohens rynkete ansikt og kropp, piffet opp med «australsk voksing» og nye «sexy» klær, fanger oppmerksomheten til alle de kvinnelige sjefene. Cohen kledd i vilde vesten-lignende lærantrekk med bar rumpe og front er ikke noe å se på. Så ikke engang den delen fungerer. Og sist, men ikke minst – det føles ikke som om skuespillerne selv synes det er morsomt.
Budskapet er både viktig og prisverdig. Og jeg er en stor fan av Cohen. Derfor er det dobbelt så trist at filmen ikke holder mål. Det er ikke morsomt å rakke ned på folks livsverk, men skuespillere av denne kaliberen burde kunne prestere så mye bedre. Det er clickbait i filmform. Så la oss oppsummere med at vi har sett den, slik at dere slipper!
Korte fakta om «Ladies First»
Regi: Thea Sharrock
Skuespillere: Sacha Baron Cohen, Rosamund Pike
Sjanger: Komedie
Spilletid: 1 time og 30 minutter
Premiere: 22. mai 2026
Vises på: Netflix
MovieZines karakter: 1/5