Det er «Avatar»-uke, og det betyr nye intervjuer med skuespillerne, hver dag her på MovieZine. Jeg har vært i Paris og møtt blant andre Sam Worthington og Stephen Lang, som er tilbake i rollene som Jake Sully og Miles Quaritch.
Den ene er en tøff familiefar, den andre en enda tøffere soldat, men deres veier krysses mer enn én gang i den aktuelle filmen «Avatar: Fire and Ash».
Worthington og Lang ønsker meg velkommen til et hotellrom på det luksuriøse Le Bristol for en prat om utfordringene ved å være far, om å møte regissør James Cameron for første gang og om filmseriens fremtid.
«Etter at ‘The Way of Water’ kom ut, har jeg selv blitt far. Det får meg til å se på disse filmene med nye øyne. Jake Sully har mistet en sønn, Quaritch har funnet ut at han har en sønn. Hva betyr det for karakterene deres i «Fire and Ash»?
Stephen Lang: Hva betyr det? Det er litt av et nytt hinder for Quaritch. Det er ikke noe han har strebet etter i livet. Men når han tenker over det, er det kanskje ikke så ille. Han er på gyngende grunn, for på den ene siden vet han hvordan han skal manipulere gutten og bruke ham til sine egne formål, og på den andre siden er han i ferd med å bli knyttet til gutten. Ja, det gjør livet litt mer komplisert for Quaritch, som foretrekker at ting skal være enkle.
Sam Worthington: Det å få barn gjør karakterene våre mer sårbare. Både Jake og Neytiri er krigere. Det bringer også frem noe primitivt i dem. Nå har de noe i livene sine som de ikke alltid kan beskytte, som de ikke alltid forstår.
Det føles som om Jake og Quaritch er mer knyttet til hverandre enn før. Dere står på hver sin side av kampen, men føler dere dere likevel ganske like?
Worthington: Det er designet på den måten. Hvis du ser på disse tre filmene, så er det det Jim (Cameron) har designet. Han skriver dem nesten som bøker. Og karakterene er speilbilder av hverandre. I den første filmen ber Quaritch meg om å ikke gå meg vill i skogen. I denne filmen er det jeg som lærer ham om planeten, og han går seg vill i skogen. Det er definitivt designet slik at karakterene gjenspeiler hverandre.
Sam Worthington: «Ganske skummelt å gå inn på James Camerons kontor»
Under pressekonferansen dagen før delte Stephen Lang sitt favorittminne fra arbeidet med «Avatar»-filmene. Han gikk tilbake til den aller første tiden, da han fikk et manus i postkassen som kom til å forandre livet hans.
Lang: Jeg husker at jeg fikk et manus med en lapp fra Jon Landau. Han skrev: «Stephen, Jim og jeg er så takknemlige for at du vil lese manuset vårt». Som om jeg gjorde dem en tjeneste: «Din rollefigur er oberst Miles Quaritch.» Det var de sterkeste ordene jeg har lest i hele mitt liv.
– Jeg har vært i bransjen i mange år før det. Jeg har hatt mine oppturer og nedturer, som alle skuespillere, men jeg var uten tvil ganske utslitt og sliten. Det jeg ikke var vant til, var at så fantastiske kunstnere strakte ut en hånd og ga meg en slik gave. Det var viktig for meg fordi det var det første skrittet på denne reisen. Og det er en reise som vil følge meg resten av livet, enten vi lager «Avatar» nummer 4, 5, 6, 7, 8, 9..
Jeg benyttet anledningen til å spørre Sam Worthington om hans første møte med James Cameron, og hvordan det føltes å bli en del av «Avatar»-familien.
Worthington: Jeg dro til en prøvefilming i Australia. Jeg visste ingenting om rollen, prosjektet eller hvem regissøren var. Jeg var litt frustrert over mangelen på informasjon. Så fikk jeg en telefon som sa: «Jim Cameron vil møte deg i USA. Det var det du prøvespilte for.» Og jeg tror den holdningen jeg hadde, er kjernen i hvem Jake er. Det var den gnisten Jim trengte å se.
– Første gang jeg møtte ham på kontoret hans … Du går ned en korridor, og på veggen henger plakatene for alle filmene hans. Det er ganske skummelt, for de er så jævlig bra! Det var også en haug med ting som skipshjulet fra «Titanic» og robothånden fra «Terminator 2″… Masse ikoniske rekvisitter. Det var enda mer skremmende. Men selv var han veldig avslappet og kul. Han tok opp et håndholdt kamera, og vi begynte å filme.
Stephen Lang: «Kinofilmer er i ferd med å bli begivenheter»
Den første «Avatar» ble lansert julen 2009, en megasuksess som raskt ble en av de mest innbringende filmene gjennom tidene. Banebrytende teknologi gjorde det mulig for skuespillere å bli 3D-animerte, livaktige romvesener i fantastisk vakre verdener.
Oppfølgeren «Avatar: The Way of Water» (2022) og den nye «Avatar: Fire and Ash» ble spilt inn samtidig, men spørsmålet mitt var egentlig basert på en misforståelse.
Dere spilte inn begge filmene etter hverandre for flere år siden..
Worthington: De ble ikke spilt inn etter hverandre. De ble spilt inn samtidig. En dag kunne vi være i gang med å filme en scene til den andre filmen og så bytte til den tredje. Hvis vi hadde gjort det back-to-back, ville ikke filmenes DNA ha matchet like godt. For de er egentlig én film. Denne er større, men den føles kjent. Hvis den forrige hadde én Tulkun, har denne 50, og de er enorme. Men det Jim gjør så bra, er at han sørger for å skape den samme følelsen. Og ved å filme begge samtidig, kunne vi gi begge filmene det samme DNA-et.
Hva vet du om planene for «Avatar» 4 og 5?
Worthington: Vi har snakket med Jim om dem. Vi har lest manusene til begge filmene. Som med alle Jims ideer, må det skje organisk etter hvert som det går fremover. Ingenting er hugget i stein. Jim ser på dette som en lang roman, en enorm saga. Han vil ikke bare lage en karbonkopi, en oppfølger for filmens skyld. Han jobber ikke slik. Han har en større visjon.
– Hvis vi lager en til, avhenger det av at filmen finner sitt publikum, at de vil se mer. Vi kan ikke bestemme det.
Det er åpenbart at filmen vil finne sitt publikum, er det ikke? Det er årets største filmpremiere.
Worthington: Ingen kan vite det med sikkerhet.
Lang: På den annen side, og dette begynner å bli en klisjé, men: «Aldri vedd mot James Cameron». Og det er jeg helt enig i.
Samtidig er det mange som er bekymret for at kinoene skal dø ut. At det bare er de største filmene som vil holde dem i live. Franchiser og oppfølgere – hva tenker du om dette?
Lang: Film er i endring. Film er i ferd med å bli begivenheter, store begivenheter. Hvis NFL arrangerte en fotballkamp hver dag, ville du ikke hatt 75 000 tilskuere. Men hvis det skjer én gang i uken i 14 uker, blir det et skue. Det blir en begivenhet. Det er det som skjer med kinoene.
– Kinoene er i endring, de utvikler seg, men det betyr ikke at de forsvinner. Det betyr bare at filmene går til andre plattformer. Jeg har nå en TV hjemme som er 80 tommer bred. Jeg kan se hva som helst på den. Det er veldig få filmer som absolutt krever å bli sett på et stort lerret. «Avatar» vil alltid være helt i front. Men det betyr ikke at det ikke finnes andre filmer du kan se hjemme.
– Filmindustrien er ikke døende. Men det å gå på kino blir litt annerledes. Det er 45 uavhengige kinoer igjen i USA. Det pleide å være 5000. Jeg er så heldig å bo i en by der vi har samlet inn fire millioner dollar for å holde kinoen vår i live. Men de har det tøft.
Les også: Sigourney Weaver om budskapet i «Avatar»-filmene: «Havene våre lider»