Denne uken hadde Steven Spielbergs nyeste storfilm, «Disclosure Day», endelig premiere. Kritikerne har gitt den en blandet mottakelse, men vi tviler ikke på at publikum vil strømme til kinoene. Spørsmålet er bare hva de vil synes om slutten.
Uten å gå i detaljer er det ting som blir stående åpne. Noe som absolutt ikke trenger å være en dårlig ting. Her er det imidlertid omstendigheter som kan gjøre det hele litt vanskeligere å fordøye, avhengig av hvordan du oppfatter filmen frem til da.
Så hvorfor ikke prøve å finne ut hvordan det egentlig ligger an, og hva poenget er? Før vi går videre, er det på sin plass å komme med en spoileradvarsel.
Handlingen i ekstremt korthet
I «Disclosure Day» følger vi først og fremst Daniel Kellner og Margaret Fairchild, spilt av Josh O’Connor og Emily Blunt. Daniel har stjålet hemmelige dokumenter fra den farlige organisasjonen han jobber for, dokumenter som uten tvil beviser utenomjordiske vesener og forsøkene på å skjule disse for offentligheten.
Noe Daniel og hans medsammensvorne synes er en veldig dårlig idé, så målet deres er å gjøre informasjonen tilgjengelig for absolutt alle. I løpet av den actionfylte reisen støter han på Margaret, en ambisiøs værmelder som viser seg å være til stor hjelp i kampen mot hemmelighetene.
På slutten av historien, når heltene våre har nådd målet sitt og ved hjelp av Margarets gamle TV-studio har sendt all informasjonen ut i eteren, rulles en kjempestor utenomjordisk inn i studioet.
Den hvisker noe til Daniel, som oversetter og i sin tur hvisker ordene til Margaret. Uten at vi i publikum får høre det. Hun går tilbake til sin plass foran kameraet og sier til hele verden: «Lytt». Dermed blir bildet svart og rulleteksten begynner å gå.
Så hva betyr det?
Manges første tanke var sikkert at det finnes to alternativer. Det første er at budskapet ganske enkelt er å lytte, at vi må lytte til hverandre. Menneske til menneske, menneske til romvesen. Det passer godt inn i filmens budskap, som dreier seg om empati.
Det er også i tråd med budskapet som romvesenene leverer i begynnelsen av filmen, via en uvitende Margaret: «Ikke vær redd for det du ikke vet».
Ikke vær redd for det ukjente. Lytt og lær. Ha empati.
På den annen side er det tydelig at uansett hva Daniel hører og oversetter, er det mye mer enn et enkelt ord med to stavelser. Noe vi ikke får høre. Hva er da alternativ to?
Det andre alternativet
Alternativ to er at det faktisk ikke har noen betydning. Egentlig er poenget det samme, enten den eksakte beskjeden er at vi skal lytte eller noe annet.
Ikke vær redd for det ukjente. Lytt og lær. Vis empati,
Samtidig kan det være forståelig om mange synes «Disclosure Day» holder tilbake for mye når det gjelder handlingen og hvor mye filmen avslører, hvor tydelig den er med hva som skjer, samt hvorfor.
Når det er sagt, er det ingen større tvil når det gjelder budskapets underliggende mening. De eksakte ordene som brukes, har egentlig ingen betydning. Kanskje er det til og med en fordel at vi som publikum ikke får høre ordene, for det lar oss gi ordene og budskapet den betydningen som er viktigst for oss.
Ved å ikke henge seg opp i detaljer kan et stort og internasjonalt publikum lettere ta til seg budskapet. Noe som tross alt er akkurat det romvesenene i «Disclosure Day» prøver å gjøre.
Når man tenker etter, er det en virkelig smart måte å fortelle denne historien på.
«Disclosure Day» er nå på norske kinoer. Filmen er bare én av mange store kinofilmer denne sommeren! Her er 13 andre store sommerfilmer å se frem til.
Les også: Josh O’Connor: «Selvfølgelig sier man ja til Steven Spielberg»
Les også: Visste du at… Steven Spielberg laget sin første UFO-film allerede som 17 åring