Historien spinner hovedsakelig rundt karakteren Dr. Daniel Keller, spilt av alltid fabelaktige Josh O’Connor («Wake Up Dead Man»). Han har hoppet av et superhemmelig forskningsprogram skjult av myndighetene og selskapet Wardex, ledet av Noah Scanlon (Colin Firth).
Keller ønsker å offentliggjøre og avsløre det som han mener er folkets rett på viten, nemlig hva staten faktisk vet om utenomjordisk liv. Scanlon og Wardex er på sin side redd for at avsløringene skal skape det totale kaos, hvor religion, vitenskap, tro og frustrasjon blir resultatet som skaper en global tredje verdenskrig.
Plutselig blir også den uvitende og helt uskyldige meteorologen og tv-personligheten Margaret Fairchild (Emily Blunt) dratt inn i hemmelighetene. Hun begynner en dag å få uante evner, egenskaper og innsikt i noe hun først sliter med å forstå hva er.
På jakt etter dette mystiske som hun dras mot, møter hun etter hvert på Daniel Keller, og sammen må de forsøke å ta stilling til hva de faktisk skal gjøre. Skal de virkelig avsløre til hele kloden at vi ikke er alene i universet?
Spekket med interessant tematikk
Selve dramaet og tematikken er i utgangspunktet kjempeinteressant. Hva hadde du selv gjort, og hva ville konsekvensene blitt om det viste seg at staten hadde skjult utenomjordiske og kontakten med slike, i flere årtier?
Høres ut som en sak for Steven Spielberg og manusforfatter David Koepp («Jurassic Park», «Mission: Impossible»), sier du? Joda, så absolutt.
Og vi lever i en tid hvor USA og Pentagon faktisk i virkeligheten nettopp, og fascinerende nok, har sluppet sine tidligere hemmeligholdte UFO-filer. Om sammentreffet er tilfeldig eller ikke, vites ikke, men dæven… det er uansett en interessant kobling!
I høst kom også «The Age of Disclosure», en dokumentar som fort ble megapopulær. Her fortalte 34 forskjellige amerikanske statsansatte om en over 80 år lang global tåkelegging av utenomjordisk kunnskap. Filmen var oppslukende nok den. Bare så dumt at ingen skeptikere og motstemmer var representert i dokumentaren. Da kunne den tross alt blitt både bedre og mindre ensidig ukritisk.
Flere uinteressante sideveier
Det er mulig både Koepp og den godeste Spielberg har begynt å bli litt vel gamle i hva engasjerende og fengende historier om utenomjordiske angår.
«Disclosure Day» tar seg nemlig både veldig god tid til å bygge opp sin historie og karakterer, samt byr på mye dialog i halvannen time, inkludert litt i overkant mindre interessante ting for å berette denne historien.
Her brukes det blant annet mye tid på den irriterende skeptiske samboeren til Margaret Farichild, samt flere andre bikarakterer og sideveier i historien. Filmen kunne med fordel kuttet ned på slike ting.
Historien gjør koblinger til “sanne” hendelser som det velkjente Roswell-mysteriet, samt flere liknende hendelser over hele jorden. Problemet er at det tar filmen halvannen time før den kommer til det vil alle sitter og venter på – selve avsløringens dag, jamfør «Disclosure Day». Hva som så skjer, skal ikke røpes her – men det vil ikke nødvendigvis slå deg i bakken.
Magien er ikke til stede
Noe som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende fra Spielberg, enn et langt dialogdrevet drama, er at «Disclosure Day» ikke innehar en eneste scene som jeg vil kalle uforglemmelig, ei heller en scene som man virkelig vil huske.
Blant mesterregissørens endeløse legendariske filmer, og tilhørende enkeltscener, vil «Disclosure Day» stå igjen som en eneste lang grå masse innen hans imponerende filmkatalog, uten signalscener eller opplevelser av at «denne filmen bare må jeg se om igjen!»
Wow-faktoren er rett og slett ikke til stede, i en film som fremstår voksen, langdryg, småtørr og som derfor krever både tålmodighet og lave forventninger fra deg, om du skal sette noen lunde pris på den.
Voksen og ettertenksom
«Disclosure Day» er på ingen måte en katastrofe dog. Her er det mye interessant til ettertanke og fundering, og filmen har flust av filmatiske kvaliteter, bevares.
Skuespillet er flott, veteran John Williams har laget arketypisk spenningsmusikk, enkelte dronefilmede scener er kjempekule og fascinerende, og flere videofilmede opptak fra 60- og 70-tallet er bra gjort.
Samtidig overbeviser den ikke i sin forholdsvis nedtonede bruk av effekter og CGI, hvor enkelte datadyr og romvesener stort sett heller ikke skaper noe minneverdig for oss.
«Disclosure Day» gnistrer rett og slett ikke. Ei heller oppviser den det grandiose og pusteberøvende som en slik storslått Spielbergsk romvesen-tematisk film burde by på. Til å skulle handle om menneskehistoriens største avsløring, ble det oppsiktsvekkende mye gjesping på gang fra undertegnede underveis.
Kanskje dømmer man en mester som Spielberg for hardt, og med for store forventninger, men samtidig – filmen blir ikke noe mer fengende selv om dette er navnet på regissøren.
Korte fakta om ”Disclosure Day”
Regi: Steven Spielberg
Medvirkende: Josh O’Connor, Emily Blunt, Colin Firth, Eve Hewson, Colman Domingo
Spilletid: 2 timer og 25 minutter
Premiere: 10. juni
MovieZines karakter: 2 av 5