Det er leketøysfeber på kinoene – igjen. «Toy Story» er tilbake med en femte spillefilm der vi får gjenoppleve Woody, Buzz Lightyear og fremfor alt Jessie i et nytt animert eventyr fra Pixar.
At det ble en femte film er selvfølgelig ingen overraskelse, med tanke på hvor godt mottatt og hvor vellykkede alle tidligere filmer i serien har vært.
Bak «Toy Story 5» står først og fremst manusforfatteren og regissøren Andrew Stanton – som har vært med på å skrive alle filmene i serien siden originalen fra 1995.
Men for at filmen skulle bli realisert, krevdes det også en virkelig god idé til historien. Det forteller Stanton på en digital pressekonferanse der MovieZine har deltatt.
– Da de ba meg lage «Toy Story 5», fantes det ingen idé. Så jeg sa: La meg skrive noe og se om det jeg er interessert i, er det samme som dere er interessert i å la meg gjøre.
– Jeg syntes det var interessant å fokusere på Jessie, og jeg syntes det var interessant å fokusere på det faktum at elektroniske enheter er i barnas hender fra en mye tidligere alder og har vært det i nesten et tiår nå.

Den nye skurken: En skjerm
Tilsynelatende syntes også sjefene hos Pixar at det var gode ideer, for det er i den retningen «Toy Story 5» går.
En dag møter lekene en ny trussel, da eieren deres, Bonnie, får en iPad-lignende enhet ved navn LilyPad – som stjeler all hennes oppmerksomhet.
«Toy Story»-serien har en lang historie med minneverdige skurker, selv om Stanton ikke ville beskrive LilyPad med akkurat det ordet.
– En skurk høres ut som noen som har onde intensjoner, men jeg er mer interessert i de som bare gjør det de tror på. Som bare tilfeldigvis kommer i veien for andre mennesker. For eksempel var Buzz Lightyear antagonisten i «Toy Story». Han sto i veien for Woody.
Gjennom filmen står LilyPad konstant i veien for hovedpersonene våre og saboterer for å få Bonnies udelte oppmerksomhet. Men for Andrew Stanton var det viktig å gi henne en god grunn.
– Jeg tenkte at teknologien kommer inn i dette barnets soverom fra foreldrene, fordi de vil hjelpe henne med å skaffe seg en venn. Så hun har et ønske om å hjelpe barnet akkurat som alle lekene, men hun har en helt annen oppfatning av hvordan det skal gjøres.
– Hun er programmert til å ha veldig spesifikke data om hvordan det skal skje. Hun er veldig attraktiv med tanke på hva barnet ønsker seg, og hun får all oppmerksomheten hennes.

«Vanskelig for barn i dag»
Kampen mellom fysiske leker og digitale skjermer er noe nesten alle barn og foreldre kan kjenne seg igjen i. Produsent Lindsey Collins mener at den nye teknologien har medført nye utfordringer for barn som vokser opp.
– I visse situasjoner føles det som om det er mer isolerende enn sosialt. Det filmen prøver å snakke om, er at det er en kamp som barn riktignok alltid har kjempet, men at teknologien som prøver å gjøre ting bedre, faktisk noen ganger gjør det motsatte.
– Jeg tror det er komplisert og vanskelig for barn i dag. Jeg har selv tre tenåringer som er i den digitale tidsalderen, og det har i alle fall ikke blitt lettere. Det er helt sikkert.

Inspirasjonen bak den morsomste nye karakteren
Akkurat som Andrew Stanton nevnte tidligere, er det Jessie som er hovedfiguren i «Toy Story 5». Som hennes motvillige partner ser vi Smarty Pants, en annen elektronisk enhet – utformet etter en toalettrull.
Jessie møter ham når hun havner på en fremmed gård, der en annen jente har kastet bort sine gamle leker – så vel som sine gamle elektroniske dingser.
Andrew Stanton fikk ideen til denne morsomme karakteren fra westernklassikeren «Harmonica – en hevner».
– Jeg tenkte på hvordan Jessie kommer til gården som i en western. Og jeg tenkte på hvordan man kommer til de gamle saloonene i utkanten av byen, og at det alltid er en byfyllik som liksom sover ved baren.
– Og jeg tenkte: Tenk om det skulle være en av enhetene som hadde blitt kastet ut for flere år siden? Det ville bety at barnet var yngre, så jeg tenkte: Ville det ikke vært morsomt om det var en «tren-på-toalettet-enhet»?
– Det ville være en slags ydmykelse. Jessie liker ikke elektroniske enheter, og i tillegg sitter hun fast med den laveste formen for enhet. Det fikk meg til å le.
I originalversjonen på engelsk hører vi ingen ringere enn Conan O’Brien i rollen.
– Vi tenkte: Hvem er en ekte klasseklovn som kunne gjort den stemmen morsom? Og alle tenkte umiddelbart på Conan, sier Andrew Stanton.

Hemmeligheten bak filmseriens suksess
Med en så elsket serie som «Toy Story» følger det mange forventninger og ønsker fra alle fans. Men det er ikke noe Stanton eller hans medarbeidere har tid til å tenke på underveis i prosessen.
– Vi går inn i et hull og lytter ikke til verden utenfor i flere år. Så man glemmer at man gjør det for noen andre enn seg selv.
Det er stor sannsynlighet for at «Toy Story 5» – akkurat som forgjengerne – blir nok en verdsatt publikumssuksess. Det er noe med «Toy Story» som fortsetter å være relevant mer enn 30 år etter premieren på den første filmen.
Og hvis noen kan uttale seg om hvorfor, så må det være Andrew Stanton – som har vært der fra begynnelsen.
– Jeg har kommet til den konklusjonen at det er fordi den på en naturlig måte omfavner tiden, og den lar karakterene og verdenene og barna de bryr seg om, vokse opp.
– Og det tar flere år å lage nye filmer, så vi vokser og forandrer oss. Man tar en reise med dem gjennom livet.
«Toy Story 5» har premiere på kino i Norge 19. juni. Se en trailer nedenfor:
Les også: Kritikerne er klare i sin mening: «Toy Story 5» vil få deg til å gråte
Les også: Se en hel hær av Buzz Lightyears i den siste traileren til «Toy Story 5»