Brad Ingelsby, som ga oss den kritikerroste thrilleren «Mare of Easttown», gir oss nok en engasjerende serie med en noe blasert agent i sentrum. Hovedpersonen er igjen gjenkjennelig, en voksen person med komplekse familieproblemer og en evne til å gjøre hverdagslige detaljer dramatisk avgjørende. Denne forankringen i det menneskelige gir «Task» ekstra troverdighet og emosjonell tyngde.
Vi følger FBI-agenten Tom som får i oppgave å sette sammen en innsatsstyrke for å finne en gjeng som står bak en rekke voldelige ran. Det politiet ikke vet, og som vi seere tidlig får se, er at det hele er iscenesatt av den enslige faren Robbie, som tar seg av barna på dagtid og raner stedet om natten. Etter hvert som politiets etterforskning skrider frem, begynner noen fornærmede ransofre å nærme seg ham fra et annet hold.
Mark Ruffalo gjør en nyansert og troverdig prestasjon som en agent som har sett bedre dager. Han er veldig glad i groggen sin, som den kvelden han drikker av en stor plastkopp for at tenåringsdatteren hans ikke skal finne ut av innholdet. Autoritet og utmattelse sameksisterer i kroppsspråket og stemmen hans, noe som gir karakteren en menneskelighet som jeg synes er elskverdig.
Det visuelle er imponerende
Resten av rollebesetningen rundt ham er solid og mangfoldig; alle relasjonene føles levende og konfliktene ekte, noe som gjør at både etterforskningen og det personlige dramaet skinner gjennom. Spesielt god er Tom Pelphrey som Robbie, hvis dobbeltroller avsløres på en følsom måte i løpet av serien.
Det visuelle er en viktig årsak til seriens fortreffelighet. Fotograferingen veksler behendig mellom rolige nærbilder i de karakterdrevne scenene, mens det i de mer actionfylte sekvensene er ganske hektiske håndholdte kjøreturer og raske klipp i de mer dramatiske partiene. Lyssettingen, med dempede gråbrune toner og skarpe skygger, gir det landlige forstadsmiljøet en rå, nesten dokumentarisk estetikk som forsterker seriens realisme.
Det gjennomgående tette, naturalistiske perspektivet trekker seeren rett inn i den følelsesmessige uroen som omgir karakterene, og slipper ikke taket.
Noen vil kanskje synes at tempoet er tregt
Ingelsbys manus nyanserer både etterforskeren og den mistenkte. Det gis ingen svart-hvite snarveier, og vi skjønner tidlig at ingen av dem egentlig er helt onde eller helt gode. De er begge bare mennesker, og min sympati hopper mellom den ene og den andre, noe som også stresser meg, for jeg vet at det ikke kan ende godt for dem begge.
Den allestedsnærværende angsten og trusselen om noe forferdelig skaper en trykkende atmosfære som ikke er behagelig, men som samtidig er det som gjør dette så bra.
Tempoet er, i mangel av et bedre ord, moderat, og noen vil sikkert synes det er tregt. For de av oss som setter pris på dyptpløyende karakterstudier, fungerer det helt fint. Manus og regi gir konfliktene og relasjonene tid til å slå rot, og de små, hverdagslige detaljene bidrar til realismen.
«Task» er mer enn en kriminalhistorie, den er en visuelt drevet studie i skyld, lojalitet og moral. Sterke skuespillerprestasjoner, et mangefasettert manus og en stram dramaturgi gjør serien både spennende og rørende.
Korte fakta om «Task»
Skapt av: Brad Ingelsby
Med: Mark Ruffalo, Tom Pelphrey, Fabien Frankel, Martha Plimpton
Sjanger: Miniserie, Krimdrama
Lengde: 7 episoder
Premiere: 8. september
Vises på: HBO Max
MovieZine-vurdering: 4/5
