Skrekksjangeren befinner seg på et helt annet sted i filmverdenen i dag enn da James Wans «The Conjuring» hadde premiere i 2013. Den gang var sjangeren ikke respektert av verken kritikere, publikum eller filmskaperne selv. Mange filmer baserte seg på tåpelige effekter og billige triks, snarere enn atmosfære og karakterer. En kritikerrost thriller den gang føltes som et mirakel, i dag er det bare en vanlig tirsdag.
Filmer som «Get Out«, «Hereditary«, «The Substance«, «Sinners» og «Weapons«, og filmskapere som Jordan Peele, Ari Aster, Mike Flanagan og Coralie Fargeat har gjenvunnet sjangerens troverdighet. Vi er nå inne i en gullalder for skrekk, både kritisk og kommersielt. Vi trenger ikke lenger «The Conjuring«, og kulturen har på mange måter lagt serien bak seg.
Da er det kanskje passende at «The Conjuring: Last Rites» er ment å markere slutten på Vera Farmiga og Patrick Wilson som spøkelsesjegere. Serien hentet inspirasjon fra 70-tallets skrekkklassikere som «The Exorcist«, «The Omen» og «The Amityville Horror«. Det var da de første filmene ble spilt inn – men i finalen er året 1986. Nå er Ed & Lorraines forelesninger nesten tomme, og barna refererer bare til «Ghostbusters» og «The Goonies«. Ikke engang karakterene hører hjemme i det nye tiåret.
Nå handler det om Smurl-saken. Det er en familie i Pennsylvania som … ja, vi skjønner tegninga nå. Filmen går tilbake til den klassiske spøkelseshus-stilen fra de to første, og fortsatt beste, delene. Den minner mest om «The Conjuring 2«, noe som er kjærkomment, ettersom hvert gjensyn av London-eventyret bare har bekreftet at det var seriens høydepunkt.
Vera Farmiga og Patrick Wilson kan ikke overvurderes i disse rollene. De er castingvalg som har vist seg å være like opplagte som Robert Downey Jr. som Iron Man. Filmene hadde aldri fungert like godt uten dem, og serien hadde garantert ikke blitt den mest innbringende skrekkfranchisen i kinohistorien. «Last Rites» er deres film, kanskje i enda større grad enn tidligere, og nok en gang løfter de materialet til et høyere nivå.
Seriens største svakhet har fra starten av vært den latterlige påstanden om at filmene er basert på sanne hendelser. De virkelige Ed & Lorraine Warren var notoriske svindlere, og publikum må kunne skille dem fra deres fiktive motstykker. På lerretet står Ed & Lorraine Warren på egne ben og har blitt en av filmverdenens mest varige duoer. Noe «Last Rites» virkelig kapitaliserer på.
Michael Chaves tok over som regissør med den tredje filmen («The Devil Made Me Do It«) og vender her tilbake etter en liten avstikker med spin-offen «The Nun II«. Å gi ham nøklene til en så stor franchise har lenge vært en tvilsom beslutning. «The Conjuring» er regissert av James Wan, og er en forrykende tur gjennom et hjemsøkt hus som på mesterlig vis blander skrekk, spenning og humor. Klappleken fra den første filmen er fortsatt en ikonisk scene. Med Chaves ved roret har skrekksekvensene mildt sagt ikke vært like selvsikre.
Han er ivrig etter å nå de samme høydene som Wan når med letthet, men det har aldri vært en styrke. Denne gangen ser det imidlertid ut til at etterfølgeren har innsett det, og har i stedet valgt å fokusere på andre ting. Det er en svært melankolsk følelse som gjennomsyrer «Last Rites». Filmen investerer mye mer tid i karakterene enn i det hjemsøkte huset de befinner seg i. Det er tross alt Warren-familiens siste eventyr, og i så måte føles det som om Chaves endelig har funnet sin egen stemme.
Det er ikke dermed sagt at «Last Rites» mangler effektive skremmetaktikker. Det var en tid da det føltes som om alle skrekkfilmer bare prøvde å overgå de andre med mer blod, høyere smell og større sjokk. Det som var sjarmerende med «The Conjuring» var at den i stedet brukte klassiske, og muligens slitne, skrekk-troper med ektefølt oppriktighet.
Originalen tok sjangeren tilbake til det grunnleggende – men det er vanskelig å opprettholde det når forventningen er at hver oppfølger skal være større og verre. «The Devil Made Me Do It» var til tider et offer for den logikken. «Last Rites» finner tilbake til balansen med en mer intim og sentimental tone. Den er absolutt ikke subtil, men til å være en blockbuster-finale på en skrekkfilmserie er det en hyggelig overraskelse at den klarer å motstå fristelsen til å sprenge demonene i luften.
For alle som trodde at «The Devil Made Me Do It» kanskje ikke helt ville føles som en «Conjuring»-film, er «Last Rites» en vellykket seiersrunde som lever opp til spøkelsesjegernes beste dager. Men som enhver skrekkfan vet, er det siste kapittelet aldri det siste kapittelet.
Raske fakta: The Conjuring: Last Rites
Regi : Michael Chaves
Medvirkende: Vera Farmiga, Patrick Wilson, Mia Tomlinson, Ben Hardy, Steve Coulter, Rebecca Calder, Elliot Cowan
Sjanger: Skrekk
Spilletid: 135 minutter
Kinopremiere: 5. september 2025
Vises på: Kino
MovieZine-vurdering: 4/5
