«Fy søren så bra!». Jeg pleier ikke å snakke høyt til meg selv når jeg sitter alene hjemme og ser på TV. Det er til og med noe jeg vanligvis irriterer meg over når dårlig skrevet karakterer gjør det samme i ulike filmer og serier. Men «Maximum Pleasure Guaranteed» fikk meg til å si akkurat det… og ikke bare én gang.
Hva er det da som gjør akkurat denne siste originalserien fra Apple TV så spesiell? Jeg skal gjøre mitt beste for å prøve å svare på det spørsmålet – uten å avsløre noen av de spennende vendingene.
Handlingen følger Tatiana Maslany («Keeper») i hovedrollen som den enslige moren Paula. Hun jobber som faktasjekker i en lokalavis og prøver å få endene til å møtes økonomisk. Hennes eksmann (Jake Johnson) har giftet seg på nytt og vil flytte med deres felles datter til en annen by.
Midt oppi alt dette har Paula gått med på å bli fotballtrener for datterens lag… samtidig som hennes betalte internettkjæreste plutselig ser ut til å ha blitt kidnappet eller kanskje til og med drept. Alt dette klarer «Maximum Pleasure Guaranteed» å forklare for oss i løpet av seriens første dryge 20 minutter. Deretter blir det ikke mange rolige øyeblikk før den første sesongens totalt ti episoder er over.
Perfekt lengde på episodene
«Maximum Pleasure Guaranteed» er en intens og spennende thriller som innimellom byr på befriende latter. Det er en ganske uvanlig blanding, men i løpet av sesongen minner den meg om serier som «Barry», «Mr. Inbetween», «Slow Horses» og til en viss grad også «Pluribus». For ikke å snakke om «No Country for Old Men» og «American Psycho» når vi endelig får bli kjent med sesongens virkelige antagonist.
En annen genistrek fra skaperne er lengden på episodene. Jeg håper ikke serien lider under at det bare slippes én episode om gangen uke etter uke (ved premieren slippes to). For før denne anmeldelsen så jeg nemlig mer eller mindre alt i ett eneste sveip. Hver episode er bare litt over 30 minutter, men ingen av episodene er nøyaktig like lange – alle slutter akkurat i det øyeblikket det føles mest spennende eller avgjørende.
Det er ved flere av disse sluttene jeg, som kjent, har sittet med kjeven i gulvet og ropt «faen, så bra!» mens rulleteksten begynte å rulle. For så å kaste meg videre til neste episode.
For å være litt mer spesifikk om hva jeg faktisk har likt så godt, er det fremfor alt tre skuespillere som fullstendig eier hver scene de er med i. Maslany har jo allerede vist at hun kan spille omtrent åtte forskjellige karakterer samtidig i «Orphan Black», og får jonglere med nesten like mye variasjon i skuespillet sitt også her.
Bartlett spiller en av karrierens beste roller så langt
Mine to andre favoritter spilles av Murray Bartlett («The White Lotus», «The Last of Us») og Dolly De Leon. Emmy-vinneren Bartlett spiller en av karrierens beste roller hittils, som den virkelige kjæresten til personen Paula har sett bli kidnappet. Mens De Leon spiller politibetjenten som har ansvaret for etterforskningen av det som har skjedd.
Alle karakterene vi møter i «Maximum Pleasure Guaranteed» føles levende og stiller rimelige oppfølgingsspørsmål. I mange andre serier ville Jake Johnsons eksmann bare vært en drittsekk. Men det er ingen tvil om at han faktisk bryr seg om datteren sin på ordentlig. Han er irriterende, men en helt vanlig mann som mener det godt.
Paulas nærmeste kolleger er også faktasjekkere. De blir selvfølgelig også dratt inn i mysteriet, både av nysgjerrighet og vilje til å hjelpe til… men kanskje også av rent egoistiske grunner. Det gjennomgående temaet her er ganske enkelt at folk reagerer og handler veldig naturlig.
Noe som gjør at vi som seere kan begynne å følge med i handlingen på en lignende måte. Sjelden har jeg vært like aktivt involvert i det som skjer på skjermen. Man sitter selv og prøver å løse det overordnede mysteriet som vokser seg stadig større i løpet av sesongen. Når et nytt spørsmål dukker opp, har du tre faktagranskere og en faktisk dyktig politimann som stiller de samme rimelige oppfølgingsspørsmålene som en selv.
Klarer å balansere akkurat på grensen til å vise for mye
Skaperne bak «Maximum Pleasure Guaranteed» har dessuten valgt å ta «Hitchcock»-veien til en virkelig spennende thriller. Dere vet, den berømte sammenligningen om hvorfor man bør vise bomben under bordet til seerne. Spenningen som tilkommer ved å vite at bordet kan eksplodere når som helst, er annerledes enn sjokket eller overraskelsen man som seer føler hvis det skjer helt uten forvarsel.
Begge disse metodene brukes gjentatte ganger i seriens første sesong. Men det faktum at man, parallelt med Paulas forsøk på å komme seg ut av kaninhullet hun har falt ned i, samtidig får følge antagonistens nesten psykopatiske forsøk på å hindre henne i å grave videre… er det som gjør serien så vanvittig spennende.
Man klarer å balansere akkurat på grensen til å vise for mye, uten å faktisk gjøre det. I stedet sitter man som seer der og lurer på hvem som kommer til å havne i klemma neste gang. Der små detaljer fra tidligere episoder kan gi utbytte i en senere.
Som vanlig er alt fra foto, musikk og rekvisitter også av høyeste kvalitet. Det har jo blitt litt av en selvfølge når man slår på en tittel fra Apple TV. Noe som selvfølgelig rammer inn det velskrevne manuset og skuespillernes fine innsats. Men sjelden har man så fortjent kunnet kalle en serie for «Maximum Pleasure Guaranteed» og faktisk mene det bokstavelig talt også. For her garanteres virkelig maksimal nytelse fra begynnelse til slutt.
Korte fakta om «Maximum Pleasure Guaranteed»
Skapt av: David J. Rosen
Medvirkende: Tatiana Maslany, Murray Bartlett, Jake Johnson, Dolly De Leon.
Sjanger: Thriller, komedie
Lengde: 10 episoder
Premiere: 20. mai (2 episoder ved premieren)
Vises på: Apple TV
Vurdering: 5 av 5