Filmen samler et imponerende ensemble med Henry Cavill, Jake Gyllenhaal, Eiza González, Rosamund Pike, samt vår egen Kristofer Hivju, men ingen av dem virker særlig interesserte i materialet. Det føles ikke som skuespillere som forsøker å skape mennesker av karakterene sine. Det føles som kjendiser som møter opp, sier replikkene sine og går hjem.
Alle figurene er dessuten endimensjonale, uten dybde, motivasjon eller personlighet. Man sitter nærmest og lurer på om skuespillerne selv stilte spørsmålet: «Hvorfor er jeg egentlig med i denne filmen?»
Hva skjer?
De første 50 minuttene består utelukkende av oppbygning og montasjer. Scene etter scene glir forbi uten retning eller dramatisk driv. Filmen bruker enormt med tid på å etablere et univers, men glemmer det viktigste: Å gi publikum noen å bry seg om. Vi vet aldri hvem vi skal heie på, fordi ingen fremstår sympatiske eller menneskelige. Karakterene jager penger, gjennomfører oppdrag og skyter våpen, men hvorfor? Hva står egentlig på spill? Filmen gir oss ingen grunn til å investere følelsesmessig i noen ting som skjer.
Når actionen først kommer etter nesten en time, er det alt for sent. En større redningsoperasjon skal fungere som filmens vendepunkt, men scenen mangler effekt fordi vi ikke bryr oss noe om karakterene. Det skjer riktignok «noe», men sekvensen er kort, mekanisk og uten emosjonell resonans. Alle virker som supermennesker uten svakheter, frykt eller menneskelighet.
Det aller mest frustrerende med «In the Grey» er at den hele tiden prøver å være kul. Alt handler om stil: raske klipp, slow motion, pene mennesker, perfekt lyssetting og «snerten» dialog. Men det finnes absolutt ingen substans bak fasaden. Guy Ritchie virker mer opptatt av estetikk enn historiefortelling, og resultatet blir en film som er teknisk polert, men fullstendig tom innvendig.
Samme Ritchie-oppskrift
Nesten alle filmene til Guy Ritchie føles som variasjoner over samme oppskrift: gangsterestetikk, hektisk klipping, tørr britisk humor og karakterer som snakker i «kule» replikker uten egentlig å si noe. Sammenlignet med Quentin Tarantino mangler Ritchie både den narrative originaliteten, den emosjonelle tyngden og evnen til å balansere vold, humor og karakterdrama. Resultatet blir ofte filmer som virker mer imponerende i øyeblikket enn de faktisk er. Stil over substans i sin reneste form.
Filmen forsøker også å være morsom, men humoren faller flatt. Ikke én replikk treffer. Ikke én scene føles genuint vittig. Alt virker kalkulert, som om filmen desperat prøver å overbevise publikum om hvor kul og smart den er.
Det eneste lyspunktet er Kristofer Hivju, som som vanlig har en naturlig tilstedeværelse og karisma. Problemet er bare at heller ikke han får så mye å jobbe med. Karakteren hans er nesten like flat som resten av ensemblet.
Aldri har noe sett så bra ut og samtidig vært så tomt. Alt er bare grått…
«In the Grey» er ikke bare skuffende, den er direkte irriterende. En film uten substans, uten spenning og uten noe som helst emosjonell verdi.
Korte fakta om «In the Gray»:
Regi: Guy Ritchie
Skuespillere: Jake Gyllenhaal, Henry Cavill, Kristofer Hivju
Sjanger: Action
Nasjonalitet: Storbritannia
Varighet: 1 time 37 minutter