«Obsession» er en av årets mest omtalte skrekkfilmer, og en av de aller mest uhyggelige. Den har fått strålende kritikker internasjonalt, med 96 % positive anmeldelser på Rotten Tomatoes, og får norsk kinopremiere neste uke, den 22.mai.
Det er ikke minst imponerende med tanke på at den bare 26 år gamle regissøren Curry Barker først gjorde seg et navn som skaper av sketsjer på YouTube.
Historien følger den usikre gutten Bear, som ønsker seg at venninnen Nikki skal elske ham mer enn noen annen i hele verden. Ønsket går i oppfyllelse – men kjærligheten går raskt over i en besettelse som blir farlig både for Bear, Nikki og omgivelsene deres.
«Har komediehjernen på»
Selv om flere beskriver filmen som «utrolig skummel», fikk Curry Barker også brukt sine ferdigheter innen komedie. Han mener at sjangrene ligger nær hverandre, forteller han i et digitalt intervju med MovieZine.
– Jeg tror at når man hele tiden har komediehjernen på, tvinger det en til å studere mennesker litt, sier han.
– Jeg studerer liksom hele tiden folks reaksjoner. Hvis man har en merkelig interaksjon med en kollega eller en interessant opplevelse på en middag, så kan det bli en sketsj.
Det er denne oppmerksomheten som har hjulpet ham når han har gitt seg inn i skrekkgenren.
– Når man alltid studerer den menneskelige naturen, passer det virkelig godt for skrekk på samme måte som det passer for komedie. For dette er en veldig psykologisk film, akkurat som komedie er.
«Ingen spoilere – men det blir ganske skummelt»
I hovedrollen som Bear ser vi Michael Johnston. Karakteren fremstår som en relaterbar og usikker romantiker, i hvert fall i begynnelsen. Når hans ønske om kjærlighet endelig går i oppfyllelse, lukker han øynene for alle tegn på at noe er galt.
Men jo lenger filmen går, desto verre konsekvenser får denne blindheten. Jeg spør Johnston om hvordan han selv ser på karakteren. Er han så uskyldig som han kan virke?
– Det var virkelig viktig for meg å ikke dømme ham, sier Johnston. For det var virkelig viktig at publikum skulle kunne føle med ham og heie på ham, spesielt i begynnelsen.
– Så jeg måtte nærme meg denne karakteren med en slags tunnelsyn. Bare tenke på hva han vil. Og det han vil, er noe veldig egoistisk. Jeg tror ikke man blir et ondt menneske bare fordi man vil ha det der.
– Men de beslutningene han tok senere… Hvis man har sett filmen, så vet man. Ingen spoilere, men det blir ganske skummelt.
– Ærlig talt var det akkurat det jeg elsket ved denne karakteren og filmen generelt. Det er massevis av spennende temaer å diskutere, men filmen forteller deg ikke hva du skal føle. Du må liksom danne deg din egen oppfatning.
Utfordringen: «Å lære meg å skrike»
I den krevende rollen som Nikki, den i utgangspunktet normale jenta som senere blir skrekkens viktigste drivkraft, ser vi Inde Navarrette. Hun går fra helt rimelig til fullstendig skremmende – ikke sjelden i én og samme scene.
Men å vise frem disse vidt forskjellige sidene var noe som kom naturlig for skuespilleren.
– Jeg syntes ikke hun var spesielt utfordrende, noe som selvfølgelig høres helt sprøtt ut å si, for det er jo virkelig oppturer og nedturer. Men jeg hadde både Curry og Michael å støtte meg på og kunne dele denne opplevelsen med dem, sier Inde Navarrette
– Men det som faktisk var utfordrende, var å lære meg å skrike. Å virkelig våge å gå utenfor komfortsonen min. Å gå fra å være ganske sjenert i begynnelsen, til å ikke være sjenert i det hele tatt til slutt, for det var jo ingenting å være sjenert for. Man måtte jo vise frem alt for alle.
«Alt faller på plass»
Ingen av de unge skuespillerne hadde jobbet med Curry Barker tidligere. I tillegg hadde regissøren aldri laget en spillefilm med et filmstudio før. Med andre ord kunne mye ha gått galt.
– Når man holder auditions med folk, får man ikke se dem spille hele filmen. Uansett hvilken film det gjelder, kreves det veldig mye tillit når man ansetter noen til en jobb, sier Curry Barker.
Men allerede under innspillingen sto det klart for ham at han med Johnston og Navarrette hadde truffet helt riktig.
– Det er alltid sjokkerende og spennende når man kommer til en bestemt scene og tenker: «Herregud! De klarte det virkelig!» Når alt faller på plass, sakte men sikkert.
«Obsession» har premiere på norske kinoer fredag 22. mai. Se en trailer nedenfor:
Les også: Skrekkfilmene florerer på kino i vår – flere nordmenn involvert
Les også: Den nye «Motorsagmassakren» er i gang – med en av våre beste nye skrekkfilmregissører