Boken «Wuthering Heights» ble utgitt i 1847 og er det eneste fullførte verket av forfatteren Emily Brontë. I løpet av de nesten 180 årene siden den gang har den vakt oppsikt, blitt diskutert, elsket, kritisert og, selvfølgelig, filmatisert – mange, mange ganger. Og nå er det tid igjen, denne gangen med anerkjente Emerald Fennell ved roret.
I det vindblåste høylandet ligger godset Wuthering Heights, som en gang var både vakkert og velstående. Dessverre har husets herre, Mr. Earnshaw (Martin Clunes), et problem med alkohol og et annet med pengespill – til sammen noe som koster husholdningen mer enn det er verdt. Sammen med ham bor hans vakre datter Catherine og en håndfull tjenere.
En dag kommer Mr. Earnshaw hjem med en ukjent gutt han har tatt til seg. De bestemmer seg for å kalle ham Heathcliff, og Cathy er glad for endelig å ha fått en lekekamerat.
Etter hvert endres og intensiveres forholdet mellom Cathy (Margot Robbie) og Heathcliff (Jacob Elordi). De er ikke lenger barn, men unge voksne med alle de vanskelige følelsene som følger med den overgangen.
Familiens økonomi har imidlertid forblitt den samme, og Earnshaw-familien er nå fullstendig fattig. Når en velstående ungkar flytter inn i nabogården, får Cathy en sjanse til å redde seg selv fra fattigdom. Problemet er at hun har svært blandede følelser for Heathcliff, følelser som hun ikke helt tillater seg å føle, men som hun heller ikke kan ignorere.
Emerald Fennell skrev og regisserte sist den kritikerroste «Saltburn», så forventningene har vært høye til hennes tilpasning av denne klassiske fortellingen om lidenskap og svik. Hun har imidlertid ikke vært spesielt tro mot originalen; det er tatt store friheter med den opprinnelige historien, hvor mye er omorganisert, endret, fjernet eller lagt til. Og ikke alle endringene har nødvendigvis forbedret historien.
Faktisk føles denne nye versjonen ofte veldig vanskelig å ta inn, og til tross for gjennomgående fine prestasjoner fra alle skuespillerne, klarer de ikke å overbevise.
Flat, men lidenskapelig
Lidenskapen mellom Robbie og Elordi er umiskjennelig, og uten den ville hele filmen ha kollapset som et korthus. Men utover lidenskapen er det ikke så mye annet. Det er mye elendighet, sorg, sjalusi og sinne, men det treffer ikke helt blink.
Med bare en håndfull skuespillere i svært begrensede omgivelser skapes det en følelse av uvirkelighet. De bor i to forskjellige hus, og mellom dem på vindfulle heier, men vi ser dem aldri sammen med utenforstående eller i mer livlige omgivelser. Denne sparsomheten gjør at karakterene ikke virkelig blir av kjøtt og blod, men føles som dukker i et langtekkelig og trist eventyr.
Det faktum at alle hovedpersonene også er ganske uutholdelige, gjør det enda vanskeligere for publikum å føle med dem.
Men selvfølgelig er det også fordeler som fortjener å bli fremhevet, og det visuelle uttrykket fortjener mest applaus. Dette er en svært estetisk særegen film, hvor hvert bilde, fargevalg, kostyme og belysning samarbeider for å sette publikum i riktig stemning.
Svenske Linus Sandgren («No Time to Die», «La La Land») har skapt den magiske fotograferingen, Suzie Davies er ansvarlig for den slående scenografien, og Jacqueline Durran har designet de utrolige kostymene. Alle tre er enten Oscar-vinnere eller -nominerte, noe som garanterer kvaliteten på arbeidet deres. Musikk av Charli xcx og Anthony Willis treffer også den perfekte, skjebnesvangre tonen.
Med så mye talent om bord er det virkelig synd at det ferdige produktet fortsatt ikke har det momentumet det trenger for å løfte seg og sveve så høyt som denne klassiske fortellingen fortjener. Lidenskapen gløder konstant, men utover Cathy og Heathcliffs blikk og berøringer i de uendelig vakre omgivelsene, er det ikke mye annet å finne.
Korte fakta om ”Wuthering Heights”
Manus & regi: Emerald Fennell
Skuespillere: Margot Robbie, Jacob Elordi, Hong Chau, Amy Morgan, Owen Cooper, Alison Oliver
Genre: Romantisk drama
Spilletid: 2 timer og 16 minutt
Norsk kinopremiere: 13 februar, 2026
MovieZines karakter: 3/5