Under filmfestivalen i Cannes fikk Erik Dalström anledning til å møte den internasjonalt anerkjente regissøren Richard Linklater, som for tiden er kinoaktuell med sin «Nouvelle Vague«. For ham har arbeidet med filmen aldri handlet om å reise et monument over filmhistorien, men om å vende tilbake til en følelse – den første, brennende overbevisningen om at man må lage film, uansett omstendigheter.
Han er spesielt fornøyd med rollebesetningen, og fremhever Guillaume Marbeck, den sveitsiske skuespilleren som portretterer Godard. Det var aldri et spørsmål om ytre likhet, men om tilstedeværelse.
– Det var noe i måten han beveget seg og snakket på, nesten som Godard selv. Men fremfor alt var det en selvtillit der, sier Linklater.
– Når du lager din første film, må lidenskapen og troen på prosjektet overvinne all usikkerheten og mangelen på erfaring. Med Guillaume kunne du se den kampen, og det var helt riktig for rollen.
Prosjektet tok lang tid å utvikle, noe Linklater sier var nødvendig. Den nye bølgen er ikke et tema man skynder seg gjennom.
– Jeg pleier alltid å si at «Til siste åndedrag» fra 1960 er nøyaktig midt i filmhistorien, mellom 1895 og 2025. Det har gått 130 år, men filmen føles fortsatt ny og verdt å utforske. Den nye bølgen er alltid relevant.
For ham markerer perioden den personlige filmens fødsel: lettere kameraer, nye måter å jobbe på og et åpent opprør mot den etablerte franske filmindustrien. Han ser også klare paralleller til sin egen filmproduksjon.
– «Min første film føltes på samme måte. Følelsen av at du må gjøre dette, selv om ingen egentlig tror på deg.
«De er bare unge mennesker som lager en film»
Til tross for filmens ikoniske tema ønsket Linklater aldri å lage noe tungt eller ærbødig. Snarere tvert imot.
– Jeg sa til skuespillerne: Legg ikonene til side. Dette er vår historie. Tenk deg at det bare er unge mennesker som lager en film. At sistnevnte ble en av de mest innflytelsesrike filmene noensinne, er nesten en tilfeldighet.
Alt falt tilfeldigvis på plass: Seberg, Belmondo, musikken, stilen, energien. At Linklater, som ikke snakker flytende fransk, tok for seg dette temaet, kan virke ulogisk, noe han selv er enig i.
– Det gir ikke mening, nei. Men filmen handler om ungdom, entusiasme og en personlig revolusjon. Jeg er dobbelt så gammel som de var da, men jeg husker fortsatt den følelsen.
Han innrømmer også at han romantiserer epoken.
– «Det så ut som en flott periode å være ung i. Kafeene, røyken, bilene. Jeg røyker ikke, men det ville jeg nok ha gjort da», sier han og ler.
Hans egen oppdagelse av den franske nye bølgen falt sammen med at han selv ble filmskaper. I begynnelsen av 20-årene gikk han fra å ville bli forfatter eller dramatiker til å innse at film var hans medium. På 1980-tallet programmerte han filmvisninger, og han husker spesielt ett år da han viste 17 Godard-filmer.
– Vi tapte mye penger, men det var min utdannelse.
For Linklater er «Nouvelle Vague» ikke bare historien om en regissør, men om et kollektiv.
– Det er en studie av et filmteam. Jeg er besatt av kollektiv kunst. Når man skaper noe sammen, oppstår det spenning, kompleksitet og magi.
I likhet med den opprinnelige nye bølgen var filmingen preget av begrensede ressurser. Også stilistisk satte Linklater klare grenser for seg selv.
– Det finnes ikke et eneste bilde i filmen som ikke kunne ha vært med i en film fra 1959 til 1962. Det var ingen kraner, ingen steadicams, ingen fancy sveipende bevegelser. Kameraet fulgte bare handlingen.
Forskjellen mellom Linklater og Godard
Samtidig påpeker han en avgjørende forskjell mellom seg selv og Godard.
– Jeg gjør mange tagninger. Mye repetisjon. Der er vi motsetninger.
På spørsmål om han har sin egen «Linklater-stil», svarer han.
– «Jeg har alltid ønsket å lage forskjellige typer filmer. Men man kan aldri slippe helt unna seg selv. Mitt personlige preg er alltid der, og jeg håper det blir satt pris på.
Til tross for sitt filmsentrerte tema håper Linklater at «Nouvelle Vague» vil nå ut til flere enn filmnerder.
– «Den handler om kreativitet, selvutfoldelse og gleden ved å gjøre noe sammen. Når folk kommer sammen og gjør noe morsomt sammen..
Han ler og legger til:
– «Rane en bank sammen. Det er morsomt. Det er en film!
«Nouvelle Vague» har kinopremiere 19. desember, og du kan lese vår anmeldelse her.