«Sisu»-regissøren om oppfølgerens vanskeligste scene – «Det er alltid vanskelig å filme under vann»

Man kan aldri få for mye blod og finsk stahet. MovieZine.no har snakket med Jalmari Halander, den finske filmskaperen bak «Sisu: Veien til hevn». En oppfølger som er like etterlengtet som den er hard!

Publisert:

Mannen som ikke kan dø, Aatami Korpi, er tilbake. I «Sisu» fra 2022 bærer den menneskelige dampveiven gull og slakter nazister. I oppfølgeren, «Sisu: Veien til hevn», er det mye som føles kjent, men motivasjonen og målene er annerledes.

Jorma Tommila er tilbake i hovedrollen, og får selskap av den amerikanske skuespilleren Stephen Lang. Vi har snakket med regissør og manusforfatter Jalmari Helander om hvordan det var å jobbe med skuespillerne, hvorfor han ønsket å lage en oppfølger og mye mer.

Kul action og masse følelser

Hvordan var det å vende tilbake til Aatami Korpis verden og det voldelige 1940-tallet?

– Det var en fornøyelse, selvfølgelig. Hardt arbeid, men hyggelig. Selvfølgelig også lettere enn den første, fordi jeg visste hva publikum likte i den første, og jeg så hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Så det var som å komme hjem.

Kan du fortelle oss om hva som inspirerte deg denne gangen?

– Jeg liker ideen om at Atami prøver å få huset sitt tilbake, fordi det er mye vanskeligere å flytte og mye mer følelsesladet sammenlignet med en pose full av gull. Det skapte kule actionscener og samtidig mye følelser. Så det var jeg veldig fornøyd med.

Jorma Tommila har dødspinnen klar i «Sisu: Veien til hevn».

«Sisu: Veien til hevn» beholder essensen fra den første filmen, med karakteren og den morsomme volden, men føles aldri som en kopi.

Det er en feil mange filmskapere gjør med oppfølgere, at de prøver å gi publikum det de elsket, og glemmer å lage en god film.

Du gjør ikke den feilen. Var det viktig for deg å ikke bare gjenta historien?

– Ja, det var grunnen til at jeg ønsket å gjøre dette. Da jeg fikk ideen, hva den handler om, visste jeg at det var en god nok idé til at jeg virkelig kunne tro at den ville bli enda bedre enn den første.

– For det ville ikke gi mye mening å bare prøve å gjenta det du nettopp har gjort uten å legge hjertet i det. Så jeg måtte ha det først.

Ikke en hevnfilm

Gullgravingen i den første filmen var basert på virkeligheten. Har «Sisu: Veien til hevn» også noen forbindelse til virkelige hendelser eller historiske settinger?

– Ja, til en viss grad. Jeg har familie fra Karelen, og filmen er basert på historiske fakta, men det er selvfølgelig ikke en slags dokumentar.

Aatami Korpi er en tilsynelatende enkel karakter, men føles likevel veldig kompleks og interessant. Ser du ham annerledes i denne filmen enn i den første? Hva driver ham, og så videre. Denne gangen er det hevn, og det var det for eksempel ikke forrige gang.

– Jeg tror ikke dette er en hevnfilm på noen måte. Det er i grunnen bare tredje akt av filmen som handler om hevn. Alt annet handler om hjem. Så når Atami finner ut at dette er mannen som i bunn og grunn drepte familien hans, endrer stemningen seg.

– Men det er selvfølgelig også veldig annerledes å spille hovedrollen, fordi innsatsen er høyere, og det handler om å miste familien og hjemmet sitt og sånne ting. Så det er noe annet enn å bare spille kald.

En ekspressiv dampveivals

Vet du hva Jorma Tommila syntes om karakteren denne gangen? Var det mer interessant å spille ham på den måten?

– Han var veldig fornøyd med historien, og vi likte den begge veldig godt. Vi prøvde å fortelle historien uten dialog. Jeg likte det veldig godt, og Jorma også, for på en måte er det mer utfordrende.

– Samtidig er det på en måte også enklere, en mer naturlig måte å fortelle en historie på, fordi det i bunn og grunn er en haug med bilder som du bare viser til alle. Så det er bedre å vise ting enn å prøve å forklare dem i dialog.

Jeg synes Jorma Tommila er veldig uttrykksfull i sitt skuespill. Selv i en film som denne, der han går som en dampveivals. Det er ikke mange som kan gjøre det.

– Ja, det er det.

Stephen Lang kan også håndtere skytevåpen i «Sisu: Veien til hevn».

Kan du fortelle oss litt om Stephen Langs karakter, Igor? For jeg føler at han og Atami på mange måter er to sider av samme sak.

– Ja, det kan jeg. De er begge på en eller annen måte skadet av krigen. Igor har selvfølgelig hatt et annerledes liv, men han har også tjent et formål som i bunn og grunn har ødelagt ham. Så det er det samme for dem. Det synes jeg er ganske interessant.

Hvordan var det å jobbe med Lang?

– Det var veldig hyggelig å jobbe med ham, og det trenger jeg ikke engang å lyve om. Folk sier alltid at det var flott, selv om det ikke var det, men denne gangen var det faktisk det. Han var veldig respektfull og ønsket virkelig å realisere visjonen min så godt han kunne.

Jeg liker Lang, og det var gøy å se ham i den rollen, absolutt.

Vanskelig å filme under vann

Det er noen spektakulære actionscener i denne filmen. Kan du fortelle oss litt om hvilke av dem som var vanskeligst?

– Det er alltid vanskelig å filme under vann. Og det er veldig vanskelig å iscenesette de store eksplosjonene fordi du bare har én tagning. Så du må få alt til å stemme hele tiden, hvordan kameraene beveger seg og alt mulig.

– Og samtidig må det være trygt, for vi har folk der, vi har lastebilen i alle scenene, men det er noen som kjører den. Og det krevde mye planlegging og mye tid å få det til å fungere.

Var det vanskeligere denne gangen sammenlignet med forrige film?

– Ja, absolutt. Den første gangen var været vår verste fiende. Men denne gangen var det vanskeligere fordi vi hadde så mange ting i bevegelse, som kjøretøy og kameraer og sånt, så det er alltid vanskelig på forskjellige måter, men ja.

Aatami Korpi lytter godt.

Hva med spesialeffektene? Er de ekte, og i hvilken grad bruker du CGI?

– Jeg prøver å gjøre alt som på en eller annen måte er mulig å gjøre på ekte. Jeg prøver å gjøre det. Det er selvfølgelig ting man ikke kan gjøre på ekte, som å få flyene til å gjøre det jeg vil at de skal gjøre.

– Og noen ganger må man krydre det litt med VFX for å få det man ønsker. Men i bunn og grunn prøver jeg å gjøre det så ekte som mulig.

Fremtiden til «Sisu»

Ja, det så veldig bra ut. Hvordan ser fremtiden ut for Korpi, for karakteren? Er det mer å utforske, flere skurker han kan slakte?

– Vel, det virker som om problemer alltid finner Atami, men jeg vet ikke. Kanskje jeg en dag får en idé til en tredje del, men jeg har ingen ennå.

Kunne du tenke deg å utforske mer av Aatami Korpis faktiske bakgrunn, eller fungerer han best som en mer mystisk figur?

– Det vet jeg ikke. Det er selvfølgelig en mulighet for å lage en prequel, men jeg vet ikke. Jeg kan verken si nei eller ja.

Men du vil gjerne fortsette hvis det er mulig?

– Ja, absolutt.

«Sisu: Veien til hevn» er i full gang på norske kinoer.

Les også: Tidenes beste finske actionfilm kommer til Norge!

Les også: Finsk action-råtass på Netflix: «Sisu» er ikke for de sarte!

Nytt