Hva skjer hvis man blander en skje Ingmar Bergman, en god klype skrekk og krydrer det med mørk humor? Svaret er «Kannibalen på Fårö», Gustaf Skarsgårds mildt sagt sprø regidebut som allerede nå fremstår som et av de mest unike svenske filmprosjektene på lenge. Og jeg kan knapt vente.
Det er vanskelig å ikke la seg smitte av Gustaf Skarsgårds entusiasme når han begynner å snakke om prosjektet. «Kannibalen på Fårö» beskriver han som noe helt eget – en blanding av mørk humor, uhyggelig surrealisme og et møte med Bergmans demoner.
– Det var helt sprøtt, og jeg elsket det med en gang, sier han om ideen som Peter Birro presenterte.
Fra begynnelsen var tanken at Gustaf selv skulle spille hovedrollen, men da produksjonen i stedet ville satse på noen yngre og heller ville ha den mer hårfagre lillebroren Bill, ble han, ifølge egne utsagn, «kjempesår». Kort tid etter kom imidlertid samtalen som forandret alt: spørsmålet om han i stedet ville regissere filmen selv. Noe han selvfølgelig ville.
Du skal regissere «Kannibalen på Fårö», basert på et manus av Peter Birro. Hvordan begynte det hele?
– Det begynte for omtrent ett år siden da Peter kom til meg med et treatment, altså en idé til et manus, som het «Kannibalen på Fårö». Det var helt sprøtt, og jeg elsket det med en gang. Jeg sa til Peter: «Dette må du gjøre. Jeg er med.»
– Han tok deretter prosjektet videre til et produksjonsselskap, og de satte først en annen regissør på saken, som mente at jeg var for gammel for rollen. De ville ha Bill i stedet, siden han var yngre og har bedre hår og sånt. Så jeg ble veldig fornærmet, sier han og ler.
Men så endte du opp i regissørstolen i stedet?
– Ja! Noen uker senere ringte produsenten og spurte: «Skal ikke du regissere?» Og jeg sa ja med en gang. Det viste seg å være hundre ganger morsommere enn å spille rollen, for jeg elsket helheten i prosjektet så mye.
Følte du at det var et stort skritt å begynne å regissere spillefilm?
– Egentlig ikke. Jeg lagde en kortfilm for 16 år siden, og de siste årene har jeg vært veldig kreativt involvert som utøvende produsent på blant annet «Koka björn» og «Wallander». Så for meg føles dette ganske naturlig.
Blir du den første Skarsgård som regisserer en spillefilm?
– Ja, det tror jeg faktisk. Bill har laget en kortfilm der jeg og pappa er med, og den er veldig bra. Så han er også på vei. Men jeg blir nok den første med spillefilm. Dere får følge med på det, sier han.
Hva handler «Kannibalen på Fårö» om?
– Den handler om David, en manusforfatter som har opplevd et traume og drar til Fårö for å skrive en hevnfilm om Ingmar Bergman. Men det ser ikke ut til at Fårö setter særlig pris på det. Det er en slags kraft der som prøver å motarbeide ham.
– Vi får også følge ham tilbake til ungdomstiden, da han var der sammen med kjæresten sin som jobbet med Bergman. Han ble veldig påvirket av Bergman, både opphøyd og ydmyket av ham. Så går alt fullstendig av sporet og blir uhyggelig, underholdende, morsomt og veldig trippete.
Tittelen høres ganske brutal ut. Blir det grotesk?
– Kanskje litt grotesk, men fremfor alt skal det være en spennende reise. Det er klart at det er skrekk, og da må det jo være ekte vare. Men jeg er personlig ikke så redd for blod, splatter eller jumpscares. Det jeg synes er skummelt, er det psykologiske, når man begynner å stille spørsmål ved virkeligheten og føler at noe ikke stemmer. Det er den typen ubehag jeg er ute etter.
Og hvem er egentlig «kannibalen» på Fårö?
– Ja, hvem tror du?! Det er selvfølgelig Ingmar Bergman som er kannibalen på Fårö.
«Kannibalen på Fårö» begynner å bli spilt inn i høst, og premieren er forventet i andre halvdel av 2027. Jeg vet ikke hva dere synes, men jeg er i alle fall vanvittig begeistret.