Dwayne Johnson har nå vært en av våre store filmstjerner i 20 år. Han spiller tøffe actionhelter i filmer som «Fast & Furious», han redder verden i katastrofefilmer som «San Andreas», og han underholder oss i eventyrfilmer som «Jumanji» og «Jungle Cruise».
Nå er Johnson tilbake i den mer familievennlige sjangeren. I Disney-filmen «Vaiana» får han gjenta rollen som halvguden Maui, som han tidligere har lagt stemme til i to animasjonsfilmer. Under en digital spørrerunde forrige uke fikk MovieZine sjansen til å stille spørsmål til muskelbunten som er «utrolig takknemlig» for rollen han har levd med i ti år.
Det viser seg at bestefaren hans, wrestleren «High Chief» Peter Maivia, var en stor inspirasjonskilde.
Samtidig benyttet vi anledningen til å spørre om karriereplanene etter biografien «The Smashing Machine», filmen der han for første gang fikk prøve seg på en dramatisk rolle. Det ga ham lyst på mer, så regn med flere kunstneriske filmer med The Rock fremover.
I løpet av karrieren din har du spilt actionhelter, antihelter og komiske figurer. Hvor ville du plassere Maui på den skalaen?
– Det var et kjempebra spørsmål, takk for det. Jeg ville plassere Maui i sitt eget univers, siden han er alt det der. Han er en helt, en antihelt. Han er veldig teatralsk, og han er en halvgud. Han vet at han er en halvgud. Han vil fortelle deg at han er en halvgud. Han vil synge for deg at han er en halvgud.
– Jeg innså ganske tidlig at selv om jeg har hatt det privilegiet å spille Maui i over ti år nå, så var den virkelige, levende versjonen av Maui inspirert av min bestefar, Peter Maivia.
– Det ga rollen en helt annen følelsesmessig tyngde enn jeg noen gang tidligere har opplevd med en karakter. Den representerer vår kultur, og samtidig representerer den en kjær person som ikke lenger er blant oss. Men den representerer også historien vi prøver å fortelle.
– Det er sjeldent at jeg får en slik mulighet i karrieren min. Jeg har aldri spilt noen som Maui, med tanke på alt han representerer, og jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det igjen. Jeg er utrolig takknemlig. For meg tilhører han en helt egen kategori.
Som produsent, hvor trakk du grensen mellom å bevare arven fra originalfilmen og samtidig la filmen utvikle seg?
– Det var veldig viktig, ikke bare for meg, men også for Tommy (regissøren Thomas Kail, red.anm.). Når man lager en live-action-versjon av en elsket animasjonsfilm, trenger man en visjonær. Man trenger noen som nærmer seg prosjektet med stor respekt og ærbødighet for kulturen.
– Ærlig talt havnet jeg aldri i en situasjon der jeg følte at jeg måtte si: «Det må være slik.» Tommy gikk inn i dette prosjektet med en vilje til å utforske det han ikke visste, og også ting som jeg selv ikke visste.
Nylig overrasket du mange med «The Smashing Machine». Hvordan var det å legge Mark Kerr bak seg og bli Maui igjen? Og hvordan ser du på fremtiden din som skuespiller? Lokker flere utfordrende roller?
– Utfordringen var at jeg bare hadde fire uker mellom «The Smashing Machine» og live-action-versjonen av «Vaiana». Det var virkelig vanskelig.
– Det jeg innså, var at det for første gang i en live-action-rolle som Maui gjorde det mulig for meg å knytte bånd til bestefaren min på en måte jeg ikke hadde kunnet tidligere. Det betydde veldig mye for meg. På et følelsesmessig plan hjalp det meg gjennom overgangen.
– Da jeg kom til innspillingen den første dagen, var kroppen min helt utslitt etter «The Smashing Machine». Etter en slik rolle trenger man egentlig tid til å komme seg. Emily (Blunt) hadde muligheten til å skru av alt og slippe ut alle følelsene etter innspillingen. Jeg måtte derimot gå rett inn i innspillingen av «Vaiana» og plutselig være Maui, gledessprederen som synger og danser. Så det var en utfordring.
– Når det gjelder fremtiden, skal jeg jobbe med Benny Safdie igjen om et par måneder i «Lizard Music». Deretter venter prosjekter med andre regissører: Aronofsky, Scorsese og noen flere… Men det er også plass til filmer som «Jumanji» og «Vaiana». Jeg tror jeg kommer til å finne balansen.
Din fysiske forvandling imponerte nok en gang. Trente du også på fotsålene, med tanke på at Maui løper barbeint gjennom hele filmen?
– Jeg kom skadet rett fra «The Smashing Machine». Jeg hadde skadet beinet. Albuen har fremdeles ikke leget ordentlig. Det var tøft.
– Så kommer man til innspillingen og innser raskt at Maui ikke har noen sko med støtte, og vi sto på en båt hver dag. Ankelen min var fortsatt hovent etter «The Smashing Machine». Det var egentlig ikke så mye jeg kunne gjøre.
– Men jeg vil si at Tommy ikke bare var en fantastisk leder og visjonær for denne store, vakre filmen. Han var også veldig empatisk. Det var første gang vi jobbet sammen, og han kom stadig bort og spurte: «Går det bra med deg? Hvordan føler du deg? Trenger du noe?» Han var fantastisk.
Disney-fans har mange meninger. Mauis hår har for eksempel blitt diskutert flittig. Som en som har levd med både lidenskapelige filmfans og wrestlingfans – hvordan takler du det? Leser du mye av kommentarene?
– Jeg leser alt. Virkelig alt. Min filosofi er at jeg forstår det. Folk er lidenskapelige når det gjelder Disney-filmer, og internett vil alltid være slik internett er. Folk er vant til å se meg slik jeg ser ut til daglig. Og plutselig har jeg fantastisk hår. Mauis superkraft var jo håret hans. Selvfølgelig kunne jeg ikke dukke opp som Maui uten det.
– Filmfans kan være veldig engasjerte og ha sterke meninger, og det skal de gjerne ha. Men wrestlingfansen som jeg har levd med hele livet, er enda galere. Da jeg endelig kom til Hollywood, hadde jeg allerede taklet slikt i tjue år.
– Man kan ikke la slike ting påvirke en. Til syvende og sist vet vi hva slags film vi har.
«Vaiana» har norsk premiere 10. juli.
Les også: Vi rangerer Disneys 13 live-action-nyinnspillinger – fra mareritt til magi
Les også: Få mest mulig ut av kinosommeren 2026 – 14 spennende filmer å se frem til