Man kan mene hva man vil om Disneys live-action-remakes. De har fått mye kritikk gjennom årene, og har blitt kalt både pengegriske og sjelløse. Stemmer det? I denne listen rangerer vi nyinnspillingene slik at vi får en oversikt over hvilke som burde ha blitt laget, og hvilke som egentlig burde ha blitt kastet i Disneys papirkurv allerede før produksjonen startet.
Det var selvfølgelig vanskelig å avgjøre hvilke filmer som skulle være med på listen, siden Disney har laget mange som er vanskelige å definere. «Maleficent» (2014) er jo basert på «Tornerose» (1959), men fokuserer snarere på en karakter enn på en gjenfortelling av historien.
Vi har også noen eldre live-action-remakes, som «Jungelboken» (1994) og «101 dalmatinere» (1996), men vi regner ikke med disse, siden de ikke tilhører den «nye bølgen» av nyinnspillinger som har stort fokus på CGI. Denne bølgen av nyinnspillinger vil være i fokus, og den tidligste er fra 2010.
Når det er sagt: listen er lang, så la oss komme i gang!
13. Snøhvit (2025)
Mange kontroverser har preget denne nyinnspillingen. Alt fra de syv dvergene til Rachel Zegler har vært gjenstand for heftige diskusjoner. Filmen i seg selv fortjener kanskje faktisk en stor del av kritikken. «Snøhvit» har en karakter på 2,2 på IMDb. Det er altså en av filmene på plattformen med den absolutt laveste karakteren. «Sharknado» (2013) ligger med sine 3,3 mer enn et helt poeng over Disney-filmen. Uff da. Noen virkelig dårlige elementer i filmen inkluderer: Gal Gadots skuespill (eller rettere sagt mangelen på dette), spesialeffektene, musikksekvensene og karakterfremstillingene.
12. Pinocchio (2022)
Disneys live-action-remakes føles ofte som unødvendige og pengegriske strategier uten noen egentlig sjarm eller essens. «Pinocchio» representerer dette i stor grad. Selv om mange elsker Tom Hanks, er Geppetto en av hans svakeste prestasjoner, ikke minst på grunn av den påtvungne dialekten. Pinocchios utseende fungerer rett og slett ikke, og selve fortellingen har dessverre mistet sitt hjerte.
11. Dumbo (2019)
Her har vi en film der tittelkarakteren blir redusert til en birolle. Filmen fokuserer så mye på menneskene at de glemmer at Dumbo burde være i fokus. Den dårlige kvaliteten på de datagenererte effektene hjelper ikke på situasjonen. Det er forståelig at man ønsket å gjøre en 64 minutter lang film litt lengre, men 112 minutter for nyinnspillingen ble for mye. Spesielt med tanke på hvor mange scener som føles unødvendige. Selv om DeVito og Keaton er herlige å se på, mistet filmen den emosjonelle tyngden som får originalens «Baby Mine» til å lande grasiøst. I stedet faller nyinnspillingen hardt mot bakken like raskt som en elefant.
10. Mulan (2020)
Mange var nok spente på den nye Mulan. Men altså, hva skjedde med Mulans karakterutvikling? I originalen fra 1998 var hun en «vanlig» kvinne som til tross for vanskelige odds og stereotyper kjempet seg fremover. I denne nye filmen ble hun født med en magisk «chi», noe som fullstendig ødelegger temaet. Mushu mangler, og det samme gjelder gresshoppen. For ikke å snakke om alle de fantastiske musikalnumrene… Det var faktisk en skikkelig skuffelse.
9. Lady og Landstrykeren (2019)
Spesialeffektene i disse nyinnspillingene har blitt kritisert tidligere på listen, og også her er de mangelfulle. Å ta ekte hunder og deretter redigere munnen deres føles rart, noe som kombineres med virkelig flate skuespillerprestasjoner av Tessa Thompson og Justin Theroux. De fleste musikalnumrene føltes også malplassert og manglet tilfredsstillende narrativ støtte. Enda en gang en nostalgisk «cash-grab» fra Disney.
8. Alice i Eventyrland (2010)
Lewis Carrolls klassiske bok er helt fantastisk, og Disneys film fra 1951 beholdt mye av sjarmen. Den skapte en leken verden med sprø og drømmeaktige figurer. Men filmen fra 2010 fjerner nesten helt denne lekne tilnærmingen. Historien skal i sin essens være ulogisk og følge et bortkommet barn. I stedet handler den om en stereotyp «god mot ond»-intrige med massevis av klisjeer som bidrar til en sjelløs følelse. Tim Burton tar noen sterke estetiske valg, og skuespillerne er dyktige – men dessverre redder det ikke filmen.
7. Løvenes konge (2019)
La oss begynne med å si at 2019-versjonen av «Løvenes konge» er et teknologisk mesterverk. Animasjonen er helt fantastisk og storslått. Musikken og sangene er dessuten utrolig godt gjengitt. Men samtidig mister den realistiske animasjonen den sjarmen som karakterene hadde i klassikeren fra 1994. Filmen er veldig lik originalen, noe som også får en til å stille spørsmålet: hvorfor ble filmen i det hele tatt laget? Ja, du: penger er et sterkt insentiv.
6. Den lille havfruen (2023)
Mange har en stor forkjærlighet for originalen fra 1989. Nyinnspillingen er helt grei. Det visuelle er fantastisk, selv om det hyperrealistiske fokuset gjør at visse karakteruttrykk går tapt. Musikken er like fantastisk som i originalen (Alan Menken er tross alt Alan Menken), og Halle Baileys stemme løfter filmens generelle kvalitet. Dessverre er det mye utfylling i løpet av filmens 2 timer og 15 minutter lange spilletid. Hvis du liker originalen eller musikaler, er det verdt å se nyinnspillingen, men ellers er det helt greit å hoppe over den.
5. Lilo & Stitch (2025)
Noe av det negative som er rettet mot denne nyinnspillingen kan man absolutt være enig i. Blant annet ble noen virkelig viktige scener klippet bort, og måten Ohana-temaet blir fremstilt i originalen fra 2002 var bedre gjort den gangen. Men nyinnspillingen hentet tilbake Chris Sanders som stemmen til Stitch, og Maia Kealoha gjør en fantastisk jobb som Lilo. Vi synes likevel at kjernen i denne Disney-klassikeren er bevart, og det er en helt akseptabel familiefilm.
4. Askepott (2015)
Nå begynner vi å komme til ganske mye bedre filmer. Selv om kanskje gjennomsnittet av Disneys live-action-remakes er veldig dårlig, skiller «Askepott» seg likevel ut. Produksjonsdesignet er enestående, der både kostymer og scenografi føles gjennomtenkte og godt utført. Askepott selv, spilt av Lily James, er en modig karakter som får nye dybder. Samtidig føles filmen tro mot originalen fra 1950. Vi savner sangene, og filmen er som helhet lett å glemme, men med sin fantastiske produksjon sitter man lett som limt fast mens det står på.
3. Aladdin (2019)
Denne nyinnspillingen fanger kanskje ikke helt opp magien i originalen som mange vokste opp med. Men da vi satt på kinoen, var det vanskelig å ikke le og danse sammen med karakterene. Den er visuelt imponerende, og man kan like at de la stor vekt på det spektakulære som preget filmen fra 1992. Jasmines (Naomi Scott) nye ballade «Speechless» var etter vår mening veldig svak, men de andre sangene er utrolig mektige. Det var også et smart trekk å gjøre Will Smiths «Ånden» så annerledes enn Robin Williams. Vi foretrekker rett og slett gjerne en ny tolkning fremfor å prøve å overgå den legenden som Williams uansett er.
2. Skjønnheten og udyret (2017)
Når vi snakker om de beste live-action-remakene, er jo dette en selvfølge. Det negative er vel hvor mye autotune som er brukt, og at de datagenererte effektene får større fokus enn de praktiske. Samtidig er det så mye bra å snakke om. Produksjonsdesignet er spektakulært, og den visuelle kvaliteten er utrolig høy. Det som skiller seg mest ut, er alle musikalnumrene, som stjeler showet. Sangene er gjenskapt på en storslått måte, og scenene rundt musikken er flott koreografert. Hvis du er ute etter den klassiske Disney-musikken i et nytt format, blir det knapt bedre enn dette.
1. Jungelboken (2016)
Forventet du at «Jungelboken» skulle ligge på førsteplass på listen? Sannsynligvis – med tanke på hvor populær den er. Uavhengig av at det er en nyinnspilling (som ofte får mye kritikk), har den fått ros overalt. Akkurat nå ligger den på 94 % på Rotten Tomatoes (8 % mer enn originalen fra 1967!), noe som kan sammenlignes med Disneys andre nyinnspillinger, som i gjennomsnitt ligger nærmere 50 %. Ja, vi kan rose spesialeffektene – som filmen vant en Oscar for – eller de ekstravagante miljøskildringene. Neel Sethi, Scarlett Johansson, Bill Murray, Ben Kingsley, Christopher Walken, Idris Elba, Jon Favreau, Lupita Nyong’o… ja, du skjønner poenget – rollebesetningen er også vanvittig imponerende. Fortellingen føles svært gjennomtenkt, da den kombinerer Kiplings bøker med Disneys original på en måte som gir eventyret enda mer spenning.
Og så var listen ferdig! 13 filmer av svært varierende kvalitet. Hvilken av disse er din favoritt? Er du enig i listen eller ikke? Mens vi skriver dette, innser vi at utrolig mange av Disneys nyinnspillinger kom ut nettopp i 2019. 4 av disse 13 kom ut akkurat det året. Det vil fortsatt bli produsert nye live-action-remakes, men det ser ut til at tempoet avtar litt, sammenlignet med for noen år siden. Neste på tur er «Vaiana», som du kan lese mer om i lenken nedenfor. «Lilo & Stitch 2» er også på vei. «Tangled» også. Vi får vel ganske enkelt vente og se hvordan de plasserer seg på listen!
Les også: «Shrek 5» er bare begynnelsen: «Donkey» får sin egen kinofilm i 2028
Les også: «Toy Story 5» er suveren på kino – slår «Disclosure Day» ned i støvlene