I påvente av «Predator: Badlands» fra regissør Dan Trachtenberg («Prey») har han levert en animert antologifilm kalt «Predator: Killer of Killers», som egentlig kunne ha fungert som tre frittstående filmer – noe som både er dens største styrke og svakhet.
I filmen følger vi tre forskjellige mennesker i tre forskjellige tidsepoker, som blir jaget av like mange jaktende rovdyr (første gang sett i «Predator» fra 1987 med Arnold Schwarzenegger).
Vi har en vikingkvinne som er ute etter å hevne sin far som ble drept for mange år siden, en samurai i eksil som også vil hevne sin bror som tok tronen hans, og en uerfaren latinamerikansk jagerpilot under andre verdenskrig.
Alle tre historiene er interessante og byr på unike historier, som til slutt bindes fint sammen i en virkelig nervepirrende finale. Delen med samuraien er for eksempel nesten helt ordløs, mens 1940-tallsbiten er et kult luftslag som føles veldig annerledes enn de to andre.
Som i «Prey» (og egentlig de fleste «Predator»-filmene) er det underholdende å se oss primitive, men utspekulerte mennesker ta opp kampen mot de langt mer høyteknologiske drapsmaskinene. Filmen er virkelig flott og velregissert med en stil som minner mye om Netflix-serien «Arcane», med litt rykkete bevegelser og spennende actionscener.
Det føles imidlertid litt som om prosjektet startet som en eller flere potensielle oppfølgere til «Prey», men at de i stedet valgte å fokusere på «Predator: Badlands» og gi denne en sjanse likevel, men med et lavere budsjett. Selv om jeg blir underholdt i løpet av filmen, har jeg vanskelig for å gi slipp på tanken om at den kunne ha vært enda råere som live action, i hvert fall som film.
Selv om hver karakter får ca. 20-30 minutter på skjermen, klarer de å holde meg engasjert, men jeg føler at jeg hadde blitt enda mer engasjert hvis de hadde hatt litt mer tid til karakterutvikling. Det fører også til full fart på actionfronten, slik at man av og til knapt rekker å reflektere over hva karakterene egentlig kjemper for mellom alle hodene som faller av og alt blodet som flyter.
For ja, «Predator: Killer of Killers» er, til tross for sin barnevennlige strømmetjeneste, en skikkelig slapt fortalt historie der folk dør til høyre og venstre på svært kreative og visuelle måter. Det er rett og slett ikke en film for de som ikke takler det, selv om volden tilfeldigvis er animert i stedet for «ekte».
Dette er kanskje ikke filmen jeg vil anbefale til noen som aldri har sett noe med de ikoniske rovdyrene før, men det er en virkelig underholdende actionfest for de av oss som allerede digger de snerrende monstrene med hang til drap.
«Predator: Killer of Killers» kommer på Disney den 6. juni.
