Dette er noen av problemstillingene Edith havner oppi da hun en dag plutselig får vite navnet på sæddonoren hun brukte til å få sønnen. Edith jobber som journalist og bruker jobben som påskudd for å intervjue donorfaren Niels – en yngre mann som har gjort karriere som spillutvikler.
Men det som starter som et uskyldig møte, vikler seg til mot et dilemma – løgner som setter tilværelse og privatliv i fare.
I regi av Janicke Askevold («Sammen Alene», 2021) skildres en historie med en tematikk man tenker er litt rart at ikke er laget mer film om. I dagens samfunn er det fragmenterte familielivet, med ste- og halv-søsken, ukjent far, fraværende foreldre, mine og dine, en tilværelse svært mange er vant med. Tradisjonelle familiestrukturer og Illusjonen om den “perfekte” A4-familiekonstellasjonen er noe stadig færre lever i, og tilværelsen preges for mange av blandede typer familier.
Fra anonymitet, til kjent far
Ediths liv blir satt på hodet når hun, sammen med ei venninne som også brukte samme donor, finner ut av at denne Niels ikke bor langt fra henne selv. Det som i starten altså er små og diskré tilnærmelser, utvikler seg til å bli mer personlig, emosjonelt og oppslukende, hvor sædonoren plutselig får et ansikt, en personlighet, og en egen historikk.
I rollen som Edith står Lisa Loven Kongsli som vi tidligere har sett i store utenlandske titler som svenske «Turist» (2014) og blockbusteren «Wonder Woman» (2017). Nå nylig var hun å se i Netflix-thrilleren «Kvinnen i lugar 10» og «Quisling». Denne gang er det veldig kjekt å se henne i en hovedrolle. Hun gestalter rollen som Edith såpass troverdig og overbevisende at hun som holdepunkt i historien får oss revet med inn i situasjoner, settinger, humor og alvor som vi lett klarer å relatere oss til.
For ja, «Solomamma» er, til tross for sin hovedsakelig seriøse og alvorlige grunnflate, spekket med små humoristiske godbiter. Manuset bruker en underfundig og lavmælt bruk av humor i gjenkjennelser, erkjennelser og tidvis banale ting som skjer i livene våre, noe manusforfatter Jørgen Færøy og Askevold selv har vært gode til å bake inn. Historien får slik også en sjarm over seg som virkelig smitter og gjør den godt.
«Solomamma» er som en litt annerledes tilnærming til rom-com-genren, uten at du nå skal tro at dette er en slik type film du går til. Fullt så genrelik er filmen ikke, men det er lett å like måten karakterene Edith og Niels tilnærmer seg hverandre, samt måtene relasjonene deres utvikler seg på.
Helhetlig vellykket, med spennende regi
Regissør Askevolds filmspråk oppleves som interessant og befriende varierende. Her veksles det mellom lengre og utdragende enkeltscener, via kortere og mer kjappe småscener, noe som gjør at filmen føles lettere enn tematikken ofte er. Det kler den!
Herbert Nordrum i rollen som Niels må også trekkes frem. Han har en form for sjarm som vi forsåvidt har sett før, som i «Verdens verste menneske» (2020), og i rollen som Niels klarer han å gjøre mye ut av forholdsvis lite skjermtid. Manuset generelt er også nydelig respektfullt rundt mye som går på etikk, personlige valg, muligheter og kjønnsroller.
Selve slutten kommer litt brått på, med en “konklusjon” som ikke føles helt heldig for alle de involverte parter. Som mann selv skulle man gjerne sett ting også litt mer fra Niels sin side, men samtidig flettes han såpass godt inn i historien at han over hodet ikke kommer helt i skyggen av Edith heller. «Solomamma» er såpass bra at den i det minste skildrer flere sider og ikke konkluderer på noe som helst vis. Det er både raust, takknemlig, smart og ikke minst realistisk.
Til slutt vekker «Solomamma» en del aha-øyeblikk og spørsmål rundt konsekvensene og problemstillinger rundt donasjonssettingen som nok mange vil ha godt av å tenke over. Og gjerne på forhånd. Før man eventuelt bruker donor. Filmen er dessuten balansert og aldri for sentimental eller for melodramatisk, noe som gjør dette til en finfin opplevelse.
Kort om «Solomamma»
Regissør: Janicke Askevold
Medvirkende: Lisa Loven Kongsli, Herbert Nordrum, Rolf Kristian Larsen, Trude-Sofie Olavsrud Anthonsen, Celine Engebrigtsen
Sjanger: Drama
Spilletid: 1 time og 39 minutter
Kinopremiere: 30. januar 2026
MovieZine-vurdering: 4/5