Kate Winslet er et navn som forbindes med kvalitetsskuespill foran kamera, uavhengig av den kunstneriske klassen på den aktuelle filmen hun medvirker i. Hun er aldri redd for å spille psykologisk eller fysisk utfordrende roller, og jeg respekterer henne enormt for det motet.
Med denne filmen inntar hun en helt ny rolle i selve produksjonen, nemlig som regissør.
Som debut i registeret velger hun et verk som er hennes talent fullt verdig. Dette er et emosjonelt komplekst drama som setter skuespillerne på prøve når en families jul overskygges av mor Junes (Helen Mirren) forverrede sykdom. Familiemedlemmene samler seg ved hennes side, og med dem kommer infiserte konflikter og motsetninger.
Et menneske hvis gnist ingen smerte kan slukke
Filmen drives helt og holdent av karakterene og deres samtaler med hverandre. Historien lever i dialogen, og publikum må få med seg hvert eneste ord for å forstå alle nyansene i relasjonene. Winslets sønn Joe Anders har skrevet et manus som er som skapt for en teaterscene. Det at både mor og sønn har vært så involvert i produksjonen, gir for meg ekstra kraft til filmens budskap om viktigheten av familiesamhold.
Winslet selv inntar rollen som Junes nervøse datter Julia. Hun gir oss en fysisk og mentalt usminket prestasjon. Søsteren Mollys åpne sinn spilles med rå intensitet av Andrea Riseborough. Johnny Flynn skildrer den hjerteskjærende angsten i den følsomme sønnen Connor slik at vi virkelig føler det med ham. Mirren er fantastisk som en mor hvis gnist ikke kan slukkes av smerten hun går gjennom.
En følelse av teater
Timothy Spall er fantastisk som Junes distré og på overflaten likegyldige ektemann Bernie, og har en av filmens mest gripende scener i en karaokebar.
Den eneste som ikke lever opp til forventningene, er Toni Collette som den spirituelle datteren Helen. Rollen er skrevet på en overdrevent parodisk måte, og Collette overspiller. Det som er imponerende med skuespillerne som helhet, er at de føles som en ekte familie.
Rammen for stykket er sykehuset der June er innlagt, og hun er begrenset til rommet sitt, venterommet og et par korridorer. Dette bidrar til teaterfølelsen på best mulig måte. Lyssettingen føles naturlig og tar ikke bort følelsene som er involvert. Musikken består av trøstesløse og ekkoaktige pianotoner i stedet for de tårevåte strykerne som filmer av denne typen vanligvis har.
En julefilm som kan ses hele året
Det kan virke som om dette er tårer og lidelse, men filmens store styrke er at den dekker nesten alle typer følelser uten å miste det som gjør at man tar den på alvor. Den er varm, men den blir aldri sentimental. Den dypt menneskelige tonen vakler ikke et sekund av filmens spilletid.
Som julefilm er dette flott fordi julestemningen ikke blir dyttet i ansiktet på publikum. Jeg kjenner den naturlig i hjertet gjennom hele filmen, men dette fungerer like godt for den som bare vil ha et sterkt drama og ignorere julepynten. Den krever ikke engang glede av tilskueren. Det er en kvalitetsfilm som kan sees året rundt med samme tilfredsstillelse.
En kraftfull blanding av smerte og varme
«Goodbye June» er en film som gjør veldig vondt, men som i likhet med sin hovedperson ikke begraver seg i tragedie. Den holder pusten og er utrolig inspirerende. Winslet viser virkelig hva hun kan bak kamera, og jeg håper virkelig at hun regisserer flere filmer.
Når rulleteksten ruller, blir jeg rørt til tårer og får lyst til å fortelle alle i familien hvor glad jeg er i dem, samtidig som den varme julemagien fortsatt gir meg et koselig smil om munnen. Frank Capras mesterverk «It’s a Wonderful Life» er den eneste julefilmen jeg noen gang har sett som har fremkalt den følelsen så sterkt i meg.
Til tross for tårene i gløggen, vil jeg takke Winslet og Netflix for den beste julegaven filmelskere har fått på veldig lenge.
Korte fakta: Goodbye June
- Regi: Kate Winslet
- Manus: Joe Anders
- Medvirkende: Helen Mirren, Timothy Spall, Johnny Flynn, Kate Winslet, Andrea Riseborough
- Sjanger: Drama
- Spilletid: 1 time og 54 minutter
- Premiere: 24. desember 2025
- Tilgjengelig på: Netflix
- MovieZine-vurdering: 4/5