For skrekkfilmfans var 2025 et filmår å huske. Enten du foretrekker store franchiser eller mer magre indiefilmer, var det nok av spennende titler å velge mellom, med en blanding av nye ideer, uventede oppfølgere og intens sjangerlek.
På blockbustersiden satte «Final Destination: Bloodlines» tonen med sin tilbakevending til dødens brutale dominoeffekter. «I Know What You Did Last Summer» og «28 Years Later» bød også på kjærkomne nostalgitripper.
Fans av «Black Phone», «M3GAN», «Five Nights at Freddy’s» og «The Conjuring » kunne også glede seg over oppfølgere, mens «Together», «Dangerous Animals» og «Death of a Unicorn» bød på herlig forvridde versjoner av sjangertroper.
Samtidig fortsatte studioene å fokusere på unike originalhistorier: «Weapons» vevde sammen flere skremmende scenarier til en pulserende antologi-skrekk, mens «Companion» blandet hjemmeinvasjonskino med sci-fi-paranoia.
Ryan Coogler tok fatt på vampyrsjangeren med den velfortjent hyllede «Sinners«, en svimlende opplevelse som kombinerte afroamerikansk historie med irske blodsugere.
På indiescenen utmerket «Good Boy», irske «Oddity«, «Frewaka» og norsk-svenske «Den stygge stedsøsteren» seg med kreative og skremmende historier.
Til sammen utgjør disse filmene et skrekkår som er velkomment variert – og bemerkelsesverdig sterkt. Her er de ti beste.
10. Final Destination: Bloodlines
Den brutale franchisens tilbakekomst begynner med en forbløffende katastrofe i en luksusrestaurant høyt oppe i et tårn. Deretter følger vi en familie som har unnsluppet døden i generasjoner – helt til nå. En av de beste i serien, med kreative dødsscener og en mer mytologisk tilnærming. Her er også skrekkikonet og franchiseveteranen Tony Todd med i en av sine siste og mest gripende roller. En fornøyelig oppdatering av konseptet som beholder den karakteristiske, morbide moroa.
9. Bring Her Back
Regissørduoen og tvillingene Danny og Michael Philippou følger opp sin kritikerroste spillefilmdebut «Talk to Me» med en like voldelig og skremmende fortelling fra den andre siden.
Her følger vi to foreldreløse stesøsken som blir plassert hos en fostermor (Sally Hawkins) hvis omsorg skjuler et okkult ritualmysterium. Hawkins er som alltid suveren som den iskaldt besatte antagonisten, og filmens visuelle stil byr på noen virkelig motbydelige effekter.
8. Companion
En slags popcornversjon av «Ex Machina», som utvikler konseptet med roboter som romantiske partnere. Det som skal være en koselig helg i et luksushus ved innsjøen med en vennegjeng, forvandles til en ondskapsfull, plutselig død når en forbrytelse ikke går som planlagt.
Underholdende kombinasjon av spenning, vold og feministisk tematikk. Sophie Thatcher briljerer i hovedrollen med et solid birolleteam ved sin side, spesielt Harvey Guillén («What We Do In the Shadows»).
7. Heart Eyes
I et ellers svakt år for slasherfans, skilte denne undervurderte perlen seg ut med sin smarte kombinasjon av romcom og blodig underholdningsvold som aldri tar seg selv for alvorlig.
Det er også en morsom variant av Valentine’s Day-skrekk, der de to kollegene Ally (Olivia Holt) og Jay (Mason Gooding) trues av maskerte seriemordere som går løs på forelskede par. Et underholdende bidrag til sjangeren med inspirerte settinger, minneverdig morderdesign, gledelig tempo og sympatiske helter.
6. MadS
Til tross for mye påkostet Hollywood-skrekk, skiller denne franske zombiefilmen filmet i én tagning (!) seg utvilsomt ut som en av årets beste skrekkfilmer. En bisarr reise inn i terror og galskap når en bursdagsfeirende ung manns utprøving av et nytt medikament eskalerer i løpet av en kaotisk kveld.
Imponerende skuespill og håndverk bidrar til en autentisk, ubehagelig og nesten uutholdelig følelse, mens stemningen skifter fra uhyggelig til direkte skremmende.
5. Oddity
Stillestående gjenstander kan i noen tilfeller skremme mer enn høylytte monstre og spøkelser. Det er i hvert fall tilfellet med denne irske lille thrilleren om en blind og synsk kvinne (Carolyn Bracken) som bruker en mystisk trefigur til å avdekke sannheten bak sin tvillingsøsters død.
En undervurdert godbit som klarer å være både uhyggelig, skremmende, stemningsfull og morsom, samtidig som den kombinerer ulike sjangre på en vellykket måte.
4. Den stygge stesøsteren
Ingen hadde kanskje forventet at en norsk body horror-versjon av «Askepott» skulle kvalifisere til å bli en av årets mest internasjonalt anerkjente og verdsatte skrekkfilmer. Men denne motbydelige og mørkt komiske versjonen av eventyret er en magisk pirrende satire over skjønnhetsidealer og kroppsfokus.
Lea Myren («Jenter») er strålende som Askepots «stygge» stesøster som tvinges til å gjennomgå stadig mer brutal tortur for å tiltrekke seg prinsen. Men også birollene er glimrende, med navn som Ane Dahl Torp, Thea Sofie Loch Næss, Malte Gårdinger og Flo Fagerli.
3. Together
Mer kroppsskrekk, men av den romantiske sorten, der et par (ekteparet Alison Brie og Dave Franco) flytter ut på landet og opplever at deres allerede anstrengte forhold trues av overnaturlige krefter.
En herlig, forfriskende humor og den sympatiske hovedrolleduoens åpenbare kjemi løfter denne absurde skildringen av kjærlighetsforhold og deres utfordringer. I tillegg byr filmen på en av de morsomste og mest ubehagelige filmromansene på lenge – og en glimrende bruk av Spice Girls.
2. Weapons
Du må ha bodd under en stein hvis du har gått glipp av tante Gladys, det nye skrekkikonet som spilles til perfeksjon av den Golden Globe-nominerte veteranen Amy Madigan.
Regissør Zach Creggers andre solofilm etter den kritikerroste debuten «Barbarian» er en ambisiøs skrekkantologi som vever sammen tre historier om en skoleklasse med forsvunne barn, den sårbare læreren (Julia Garner) og den mørke hemmeligheten som ligger bak. Med Gladys, kule vendinger og spøkelser som er vanskelige å glemme, markerer Gregger seg som en ny, pålitelig skrekkmester.
1. Sinners
At Ryan Coogler leverte en av årets beste filmer var neppe uventet, men at han og makker Michael B. Jordan ga oss en fartsfylt, filosofisk og musikalsk vampyraction, var en velkommen og hyggelig overraskelse.
En tankevekkende og sexy fortelling om en jukejoint i Mississippi på 1930-tallet som invaderes av en irsk blodsuger (Jack O’Connell). Jordan gjør sin karrieres beste prestasjon som tvillingene, og leder et feilfritt ensemble i filmen som sammen med «Nosferatu» har satt vampyrsjangeren i ære og verdighet.
Les også: De 10 verste filmene i 2025: «Dum som faen»