Denne sommeren byr Pixar på et nytt originalt eventyr – denne gangen i verdensrommet.
«Elio» handler om en drømmende, kreativ, men veldig ensom 10-åring som plutselig blir kidnappet av romvesener og tatt for å være jordens leder. Det er et premiss som både får deg til å le og som har overraskende dybde og følelser.
Når MovieZine snakker med regissørene Domee Shi og Madeline Sharafian i forkant av premieren, forteller de om deres personlige tilknytning til hovedpersonen, hvorfor filmen ble skrevet om flere ganger – og hvilke uventede sci-fi-klassikere som inspirerte «Elio». Foreldre: Se opp for nikk til både «Terminator 2» og «Alien»!
Domee, jeg forstår at dine tidligere filmer som «Red» og «Bao» var veldig personlige for deg. Men hva var det som tiltrakk deg ved historien om en 10 år gammel gutt som blir sendt ut i verdensrommet?
Domee Shi: Det som tiltrakk meg mest, var Elio selv. Jeg identifiserte meg virkelig med følelsen av å være den ensomme, rare kunstnersjelen i en liten by, og lengselen etter å finne et sted der man hører til. Jeg var enebarn og vokste opp i Canada som innvandrerbarn, og ingen andre på skolen min likte anime eller animasjon slik jeg gjorde.
– Når Elio kommer til universet og plutselig føler at han hører til, minner det meg om da jeg begynte på animasjonsskolen – samt kom til Pixar for første gang. Jeg følte umiddelbart at jeg ville gjøre hva som helst for å bli her.»
Elio er foreldreløs – noe vi har sett i mange Disney-filmer opp gjennom årene. «Bambi», «Løvenes konge» og nå sist «Lilo & Stitch» er kjente eksempler. Hva er greia, hvorfor dreper dere foreldre hele tiden?
Madeline Sharafian: Ja, opprinnelig var Olga moren til Elio i noen versjoner av manuset. Men fordi vi ønsket å fortelle historien om en gutt som i begynnelsen ønsker å flykte fra jorden, og som på slutten ombestemte seg – så forholdet måtte være mer usikkert.
– Hvis det er en mor og en sønn, vet du at båndet fortsatt er sterkt, selv etter en krangel. Men mellom en tante og en nevø som knapt kjenner hverandre, er det ingen garanti. En konflikt kan bety at de aldri ser hverandre igjen. Det gjør Elios valg på slutten mer meningsfylt – han velger selv å holde fast ved den relasjonen. Det er ikke gitt på forhånd.
Filmen har gått gjennom flere versjoner, som du sier. Du kom ganske sent inn i prosjektet, men vi så en trailer allerede for to år siden som føltes helt annerledes. Fortell oss hva som skjedde med «Elio» underveis?
Domee Shi: Dette er ganske vanlig hos Pixar. Filmene våre tar ofte fire til fem år å ferdigstille, og i løpet av den tiden gjør vi mange iterasjoner. «Red» så også annerledes ut i begynnelsen, selv om grunnideen var der. «Up» startet som en historie om to brødre som dro til Sør-Amerika.
– Vi eksperimenterer hele tiden, prøver nye veier, ser om det ligger gull i en bestemt idé, og tar det som fungerer videre. Konseptet i «Elio» har alltid vært det samme: Den rareste gutten på jorden blir kidnappet av romvesener og blir forvekslet med menneskehetens leder. Det Maddie og jeg la til, var spørsmålet: Hvorfor vil han bli kidnappet? Hva får ham til å velge jorden til slutt? Det er de emosjonelle svarene vi prøvde å grave dypere i.
Hvilke sci-fi-filmer vokste du opp med? Noe som inspirerte deg? Jeg syntes jeg så et nikk til «Terminator 2» – et lite påskeegg?
Madeline Sharafian: Vi er store sci-fi-nerder! Jeg vokste opp med Star Wars, det var min inngangsport til sjangeren. Men da vi jobbet med Elio, var det flere Spielberg-filmer vi stadig kom tilbake til: «E.T.», «Nærkontakt av tredje grad». Elio er til og med oppkalt etter Elliott fra E.T.! Vi likte hvordan disse filmene blander håp med mystikk. Men vi hentet også inn mørkere inspirasjonskilder, som «Alien» av Ridley Scott og «The Thing» av John Carpenter. Vi ønsket virkelig å få med hele spekteret av sci-fi-sjangeren.
– Visuelt var vi også inspirert av hvordan disse 70-tallsfilmene ser ut – anamorfe linser, kornete film, dype skygger, litt tåkete og romantisk. Den analoge, drømmende greia. Vi har gått helt i spinn med detaljene og forsøkt å bake alt inn i «Elio». Vi håper den vil føles som et kjærlighetsbrev til sjangeren.
Domee Shi: Forhåpentligvis vil filmen fungere både for sci-fi-nerder og som en inngangsport for yngre seere. Kanskje kan den være deres første kontakt med sjangeren.
Så du vil at folk skal gå og se «Elio» på kino, for så å gå hjem og se «Alien»?
– Ja! Ja! Det hadde vært fantastisk! (latter)
«Elio» hadde norsk kinopremiere onsdag 20. juni. Se traileren nedenfor:
