I «Squid Game» er ingen trygge. I den oppsiktsvekkende TV-serien spiller hundrevis av gjeldstyngede og desperate mennesker livsfarlige barneleker i håp om å vinne stort. Den tredje og siste sesongen av «Squid Game» har nettopp landet på Netflix – og vi har sett fem av seks episoder. Lekene fortsetter – men til hvilken pris?
Som forventet tar den siste sesongen fatt i etterdønningene av opprøret, der vi raskt innser at ingenting noen gang vil bli det samme igjen. De nye spillene er tøffere enn noensinne, nesten like skremmende for oss seere, og det moralske kompasset blir nok en gang testet til det ytterste. Jeg kjenner igjen det velkjente «Squid Game», men vi beveger oss også mot noe mye mørkere.
Det tar ikke lang tid før vi ser massive endringer, og jeg skriker til og med høyt når spillets grusomme regler gir uttelling. Selv om jeg vet at hvis du er med i spillet – eller passivt ser på det på Netflix – må du også tåle spillet.
Reglene er nye – spillene er verre
Et høyt tempo kan gi en tett historie, men til tider føler jeg at det går for fort i sesong tre av «Squid Game». Jeg rekker knapt å fordøye hjerteskjærende tap før vi kastes inn i neste ødeleggende kamp.
Episodene blåser forbi i 180, og jeg antar at sjefredaktøren min denne gangen ikke vil kalle de to første episodene for noe «du kan hoppe over». Snarere er hvert øyeblikk kuratert for å bringe historien videre – hvert ord, hver ramme og hvert vanskelige øyeblikk bidrar på sin egen måte.
I stedet slår jeg av autoplay-funksjonen for en beroligende pause mellom episodene. Det er rett og slett så engasjerende at det fortsatt føles skadelig, selv for meg. Det høres kanskje ut som en dårlig karakter – men det betyr at det er for godt gjort.
En balansegang mellom underholdning og ubehag
I forkant av sesong tre stilte jeg 10 (eller sannsynligvis flere) spørsmål som sesong 3 må besvare. Etter fem episoder kan jeg tørt konstatere at mye allerede har falt på plass (eller mot bakken). Spill, karakterer og prospekter har alle fått sin rett, enten jeg var enig i utfallet eller ikke.
Jeg vil virkelig gi skaperen Hwang Dong-hyuk honnør for å ha skapt en så uforutsigbar TV-serie. Riktignok kunne man til tider se på karakterenes utvikling at det var deres tur til å gå – men det gjorde like vondt for det.
Så går «Squid Game» ut med glans? Til tross for at skaperne plager oss med marerittaktige øyeblikk, var dette den riktige veien å gå. Det ville ikke vært «Squid Game» uten sin bitende samfunnskritikk, nervepirrende spenning og svært sjokkerende vendinger. Sesongen gjør stort inntrykk og etterlater meg med et visst ubehag og en viss forakt for hvor grusomme mennesker kan være. Men har jeg lyst til å se enda mer? Absolutt, det vil jeg.
Er du allerede ferdig med sesong tre av «Squid Game» og vil lese en dypere analyse? Følg med på vår kommende spoilerdiskusjon!
