Anmeldelse: «Wonder Man» – Det mest dristige Marvel har gjort på lenge

Marvels nye TV-serie «Wonder Man» legger kostymer og spesialeffekter til side til fordel for et sterkt manus og en troverdig skildring av bransjen de selv jobber i.

Publisert:

Marvel Cinematic Universe (MCU) har sett bedre dager. Verken kinopublikum eller TV-seere bryr seg om helter med mindre de heter Captain America eller Spider-Man, og de fleste har, helt ærlig, begynt å bli lei av hele konseptet.

Deres siste desperate forsøk på å redde franchisen er å bringe tilbake alle de gamle , sovende heltene for enda en sliten gjenforening i årets «Avengers: Doomsday», når de egentlig burde fokusere på gode filmer og TV-serier med nye karakterer.

Noen ganger lurer jeg på om det ikke hadde vært bedre om de bare hadde begravet det hele med «Avengers: Endgame» for syv år siden – men så ser jeg en TV-serie som «Wonder Man» og tenker at de gjerne kan fortsette en stund til, så lenge de tør å gjøre noe annerledes.

Det mest jordnære Marvel noensinne har gjort

Yahya Adbul-Mateen II som Simon Williams og Ben Kingsley som Trevor Slattery i «Wonder Man».

Finnes det superheltfilmer i Marvel-universet? Hvis du spør Wonder Man, så ja. Denne TV-serien utspiller seg i et Hollywood som er veldig nær virkeligheten, med skuespillere som i årevis kjemper for å få den minste sjanse til en liten birolle i en lovende TV-serie.

Her møter vi den slitne skuespilleren Simon Williams (Yahya Adbul-Mateen II, kjent fra «Aquaman» og «The Matrix Resurrections»), som ved en tilfeldighet får sjansen til å prøvespille for hovedrollen i en nyinnspilling av hans absolutt favorittfilm «Wonder Man» fra 80-tallet. Han skjuler imidlertid en hemmelighet som kan sette hele skuespillerkarrieren hans i fare.

Samtidig møter han Trevor Slattery (Ben Kingsley), som også prøvespiller for filmen, og som vi tidligere har sett som den falske terroristen The Mandarin i «Iron Man 3» og senere i «Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings». De blir raskt venner, selv om den mislykkede skuespilleren har noe å tjene på vennskapet deres.

Det er superkrefter her, men de er absolutt ikke i fokus. I stedet tegner «Wonder Man» et ganske realistisk bilde av Hollywood, samtidig som vi får utforske de to skuespillernes kamp for å få rollene sine og relasjonene deres. Det er veldig jordnært og blir til og med ganske meta til tider, da både ekte filmer og skuespillere fra vår virkelighet dukker opp. Jeg liker tilnærmingen, selv om den blir litt forvirrende. Er «Frost» og Josh Gad virkelig en del av Marvel-universet?

Det er godt spilt, vakkert filmet og har et godt manus som virkelig står i sentrum – i stedet for spektakulære actionscener, billige gjesteopptredener og overdådig datagrafikk. Det er forfriskende å se en Marvel-produksjon som er filmet på location, i stedet for 80 prosent foran en grønn skjerm.

Det er en slags hyllest til skuespilleryrket og filmindustrien, samtidig som den ikke skyr unna å vise dens ulemper.

En velskrevet karakterstudie

Ben Kingsley som Trevor Slattery, eller The Mandarin.

Som nevnt er «Wonder Man» mer interessert i å fordype seg i sine to hovedpersoner enn å kaste inn så mange spesialeffekter som mulig. Verken Yahya Adbul-Mateen II og Ben Kingsley er store skuespillere som vil vinne noen priser for dette, men jeg er likevel overbevist – i stor grad takket være det uvanlige premisset.

Det er en episode som er en av de beste jeg har sett på lenge, hvor vi i et tilbakeblikk ser hva som kan skje med en person med superkrefter som velger å bruke evnene sine på det store lerretet i stedet for å hjelpe andre. Jeg er nesten overrasket over at Marvel kan lage noe så bra, når de vanligvis leverer blockbustere.

Det er også langt mer interessant at de dykker ned i en karakter som The Mandarin enn å desperat rulle ut Professor Xavier (Patrick Stewart) fra «X-Men» for n’te gang eller antyde at Captain America er tilbake i «Avengers: Doomsday» – selv om både karakteren og seerne har gått videre.

En ikke spesielt morsom, men gripende komedie

Marvel selv beskriver «Wonder Man» som en komedie, noe som føles litt misvisende. Hvis du håper å le deg i hjel i sofaen, er dette feil TV-serie å velge. Det er litt humor, men det er mer en dramaserie med noen humoristiske elementer.

Det er imidlertid fint at den ikke faller i samme felle som mange andre Marvel-produksjoner, med den samme slitne vitsestrukturen som gjentas om og om igjen. Når den er morsom, føles den helt på plass, mens latteren aldri overskygger de dramatiske scenene.

«Wonder Man» og til og med «Thunderbolts*» viste at det er mulig å lage mer seriøse superheltproduksjoner i MCU som ikke ødelegger alvoret med svake vitser.

En fantastisk TV-serie som Marvel (og kanskje også du) vil glemme

«Wonder Man» skulle ha premiere i 2023 eller 2024, men på grunn av de pågående streikene i Hollywood ble den ikke ferdigstilt og ble derfor utsatt.

Siden den gang har to lignende serier blitt utgitt, «The Franchise» og «The Studio», som også tar oss med bak kulissene. Marvel-sjef Kevin Feige har selv sagt at han er redd for at det vil virke som om de «følger en trend, i stedet for å ha vært først». Det er en rimelig bekymring, da jeg tror det er det som vil skje. Jeg synes imidlertid at du bør gi den en sjanse, selv om vi kanskje aldri får se «Wonder Man» igjen.

«Wonder Man» står trygt på egne ben, noe jeg håper Marvel vil våge å gjøre med flere produksjoner i fremtiden.


Kort om «Wonder Man»

Skapt av: Destin Daniel Cretton, Andrew Guest
Medvirkende: Yahya Abdul-Mateen II, Ben Kingsley, Arian Moayed, Olivia Thirlby
Sjanger: Drama , komedie
Lengde: 8 episoder
Premiere: 27. januar
Tilgjengelig på: Disney+
Vurdering: 4 av 5

Les mere