Anmeldelse: «The Bride!» – Rotete sammenstilt monstersuppe i nytolkning av klassiker

I en vill og voldelig feministisk monstersuppe ønsker Maggie Gyllenhaal å la Frankensteins brud fortelle sin historie. Dessverre er resultatet et rotete virvar hvor ingenting virkelig fungerer.

Publisert:

Maggie Gyllenhaal debuterte som regissør i 2021 med «The Lost Daughter», som fikk strålende kritikker og tre Oscar-nominasjoner. Manuset er også skrevet av Gyllenhaal, basert på en roman av den kritikerroste Elena Ferrante.

Nå er skuespilleren fra «Donnie Darko», «Secretary» og «The Dark Knight» tilbake i regissør- og manusforfatterstolen med en kreativ nytolkning av karakterene fra Mary Shelleys klassiske skrekkroman om doktor Frankenstein og monsteret han skaper av sammenheftede levninger, som deretter vekkes til live.

I denne nyinnspillingen ankommer Dr. Frankensteins monster (Christian Bale) – som kaller seg Frank – Chicago i 1936, midt i byens beryktede gangstervelde. Årsaken til besøket er å søke hjelp hos Dr. Euphronius (Annette Bening), en verdenskjent forkjemper for gjenopplivning – et emne han lever med hver dag, men som han selv ikke mestrer. Frank forklarer at han har levd for lenge uten å føle berøring, lykke eller kjærlighet, men at med Dr. Euphronius’ hjelp kan alt dette endres.

I mellomtiden har den nevnte gangsterkontrollen påvirket en av byens unge kvinner, Ida (Jessie Buckley). Under en kveld ute med alle slags korrupte menn blir Ida plutselig besatt av Mary Shelleys rastløse ånd og spyr ut harde ord om stedets mafia-beskyttere, noe som fører til at hun møter en rask død. Hennes død varer imidlertid ikke lenge, da Dr. Euphronius og Frank tilfeldigvis velger hennes lik til sitt uetiske og ulovlige eksperiment for å skape en livspartner for Frank.

I tillegg til de nevnte stjernene, medvirker også Penélope Cruz, Gyllenhaals ektemann Peter Sarsgaard og hennes bror Jake Gyllenhaal i noen av rollene. Musikken er komponert av Hildur Guðnadóttir ( «28 Years Later: The Bone Temple», «Joker»), og den svenske artisten Karin Dreijer medvirker i filmen med prosjektet Fever Ray. Kostymene er designet av Sandy Powell («Snow White», «The Favourite»), og scenografien er av Karen Murphy («Elvis», «A Star Is Born»).

Det faktum at det er så mye talent involvert i denne produksjonen, øker naturligvis forventningene betraktelig. Sluttresultatet er at fallet fra disse høye forventningene blir veldig hardt når hele pakken krasjer og brenner opp.

Spredt og uklart

Uten en hel rekke kjente navn under vingene ville Gyllenhaals film sannsynligvis ha levd et stille liv på noen få filmfestivaler rundt om i verden, før den forsvant i støyen fra andre produksjoner som kjemper om oppmerksomheten. Men nå har den en kraftig rollebesetning, et budsjett på 80 millioner dollar og et stort produksjonsselskap i ryggen, noe som gjør den vanskeligere å overse. Det gjør det også vanskeligere å tilgi den for ujevnheten og det klønete og til tider uforståelige manuset.

Maggie Gyllenhaal har selv sagt at hun ønsket å gi Frankensteins brud en stemme og la henne fortelle sin historie i stedet for å fokusere på mennenes del av historien. Dessverre har hun komplisert historien så mye at den blir innfløkt. Tråden som bærer hovedhistorien fremover er absolutt der, men den er veldig tynn.

Inntrykket seeren får, er at det nesten er en serie kortfilmer med de samme hovedpersonene, filmet én om gangen og deretter vist etter hverandre uten nok sømmonn til å veve dem sammen til en helhet. Noe klassisk gotisk litteratur, sammen med flere elementer fra riot grrrl-budskapet, paralleller til Bonnie og Clyde og en svært forvirrende blanding av sinne, kjærlighet, lidenskap, hat og patriarkalske støvler, bidrar til en slags feministisk, destruktiv massepsykose.

I tillegg til denne gjentatte fragmenteringen virker filmen også usikker på hva den ønsker å uttrykke. Til tider snubler følget inn i kunstfilmens territorium, og spørsmålet er om det hadde vært bedre å utvikle den siden av estetikken, da den kunne ha passet godt sammen med den vidstrakte historien. Selve handlingen lar mye å være ønsket, og veksler mellom flere forskjellige segmenter og budskap. Til slutt er vi like fortapt som Frank og Ida, som søker etter meningen med livet i en nådeløs verden, men bare finner kaos og uforståelse.


Kort om «The Bride!»

Regissør: Maggie Gyllenhaal
Medvirkende: Jessie Buckley, Christian Bale, Annette Bening, Peter Sarsgaard, Penélope Cruz, Jake Gyllenhaal
Sjanger: Skrekk
Spilletid: 2 timer og 6 minutter
Norsk kinopremiere: 6. mars 2026
MovieZine-vurdering: 1/5

Les mere