Anmeldelse: «Masters of the Universe» – En nostalgibombe med muskler, sjarm og overraskende dybde

Det har gått lang tid mellom den lite positive 80-tallsversjonen, til dagens langt mer friske, freidige og lekne «Masters of the Universe» – He-Man slik vi liker, og husker ham, er endelig her!

Publisert:

For bare 2 uker siden anmeldte jeg den første Star Wars-filmen på 7 år. Og jeg kjente med én gang hvordan lydene, musikken, romskipene og eventyret dro meg rett tilbake til barndommen. Til følelsen av å sitte foran TV’en som liten gutt med store øyne og enda større fantasi. Det var rett og slett «nostalgia porn».

Men sannheten er at det finnes noe som stikker enda dypere…

Fordi absolutt ingenting er mer nostalgisk for en gutt født i 1978, som begynte på barneskolen i 1984, enn He-Man og Masters of the Universe. (Noen som har lest boken «Da He-Man kom til Norge»?)

Jepp… Før Star Wars tok over. Før Action Force. Før Transformers. Før Michael Jackson… så var det He-Man, og kun He-Man… 

Den blonde kjempen med de enorme musklene. Sverdet. Battle Cat. Grayskull. Skeletor med det onde gliset. Beast Man. Trap Jaw. Man-At-Arms, og alle de andre fantastiske figurene og lekene som gjorde hele gutterommet om til Eternia.

Jeg og naboguttene levde og pustet He-Man… Vi snakket ikke om noe annet i friminuttene på skolen…

Vi så tegneserien på Sky Channel. Vi løp til videobutikken for å leie VHS-kassetten av He-Man. (Den samme, om og om igjen.) Vi tok med figurene på vis-frem-dagene på skolen. Vi laget våre egne historier hjemme på stuegulvet. He-Man var ikke bare en tegneserie eller noen leker, det var hele barndommen vår samlet i ett univers.

Og derfor gjorde det så ekstra vondt da Hollywood på slutten av 80-tallet ga oss filmversjonen med Dolph Lundgren i hovedrollen. Den filmen føltes aldri som He-Man. Ikke som lekene. Ikke som Eternia. Ikke som fantasien vi hadde vokst opp med. Alt var feil…

Men nå…

Nå skjer det endelig!

Over 40 år senere får vi nemlig filmen vi alle har ventet på hele livet. En Masters of the Universe-film som faktisk ser ut som leketøyene vi lekte med på midten av 80-tallet. En film som omfavner magien, eventyret, figurene og hele følelsen av å være barn igjen.

Mine damer og herrer…

He-Man er tilbake! 

Filmatiseringer av klassiske leketøy- og tegneseriefigurer har jo blitt en fast del av Hollywoods oppskriftsbok, men veldig få av dem klarer å skape en egen identitet. Heldigvis er «Masters of the Universe» et av de bedre eksemplene. Regissør Travis Knight leverer nemlig en fargerik, energisk og overraskende hjertevarm eventyrfilm som gjør He-Man relevant for et moderne publikum.

Historien følger Adam, en ung mann som har levd på Jorden etter å ha blitt sendt bort fra den magiske verdenen Eternia. Da han får muligheten til å vende tilbake og ta opp kampen mot den fryktede Skeletor, må han samtidig finne ut hvem han selv ønsker å være. Filmen bruker denne klassiske heltereisen som utgangspunkt for å utforske temaer som identitet, ansvar og selvaksept.

Solide hovedroller

Nicholas Galitzine er et overraskende godt valg som Adam, fordi han kombinerer usikkerhet, humor og heltemot på en måte som gjør hovedpersonen lett å like. Selv når manus tar noen enkle snarveier, sørger Galitzines karisma for at publikum holder seg engasjert. Han får god støtte av Idris Elba som Man-At-Arms, en erfaren kriger som fungerer som både mentor og farsfigur. Elba tilfører rollen tyngde og troverdighet, samtidig som han får vist en mer sårbar side enn vi ofte ser i denne typen filmer.

Smellvakre Camila Mendes gjør også en solid innsats som Teela. Selv om karakteren kunne vært bedre utviklet, tilfører Mendes nok energi og tilstedeværelse til at hun blir en viktig del av filmens følelsesmessige kjerne.

Selveste Jared Leto spiller skurken Skeletor. Rollen er langt fra dårlig, men karakterdesignet og den bearbeidede stemmen gjør at prestasjonen aldri blir spesielt minneverdig. Skeletor fungerer som en effektiv trussel, men mangler den karismaen som kunne løftet ham til å bli en virkelig ikonisk filmskurk.

Et levende univers

Det som virkelig skiller filmen fra mange av konkurrentene, er det visuelle uttrykket. Travis Knight omfavner fantasyelementene fullt ut og fyller lerretet med sterke farger, spektakulære miljøer og imponerende actionsekvenser. Eternia føles som et levende univers, og filmen tør å være både storslått og leken på samme tid. Kombinert med et energisk soundtrack blir resultatet en opplevelse som føles langt mer unik enn mange moderne storfilmer. Veldig at gøy at The Darkness bidrar med en ny låt når rulleteksten kommer.

«Masters of the Universe» er ikke feilfri. Historien er tidvis forutsigbar, og enkelte biroller får for lite å gjøre. Likevel veier styrkene langt tyngre enn svakhetene. Dette er en underholdende og visuelt imponerende blockbuster som overrasker med mer hjerte og dybde enn man kanskje forventer.

For både gamle fans, (som undertegnede definitivt er) og nye publikummere er dette en svært fornøyelig reise til Eternia.


Korte fakta om ”Masters of the Universe”

Regi: Travis Knight
Medvirkende: Nicholas Galitzine, Jared Leto, Idris Elba, Alison Brie, Camilla Mendes
Spilletid: 2 timer og 20 minutter
Premiere: 5 juni
MovieZines karakter: 4 av 5

Les mere