Ingvar Ambjørnsen ble født i 1956 og ble med det bare 69 år gammel. Flere av Ambjørnsens mange bøker ble det også laget filmer av.
Dette er filmene basert på bøkene:
1990: «Døden på Oslo S» (basert på Pelle og Proffen-bøkene)
1992: «Giftige løgner» (basert på Pelle og Proffen-bøkene)
1993: «De blå ulvene» (basert på Pelle og Proffen-bøkene)
1998: «Måken» (basert på novellen Måken)
2001: «Elling» (basert på Elling-bøkene)
2003: «Mors Elling» (basert på Elling-bøkene)
2005: «Elsk meg i morgen» (basert på Elling-bøkene)
2008: «Den siste revejakta» (basert på boka med samme navn)
2015: «Hevn» (basert på romanen Dukken i taket)
– Alle finner noe i Elling de kan kjenne seg igjen i!
Minneordene om den folkekjære forfatteren har vært mange de siste dagene. Vi gjengir noen linjer fra John Erik Riley, redaksjonssjef – norsk skjønnlitteratur hos Cappelen Damm, sitt minneord.
«Romanene om Elling viser en viktig side ved forfatterskapet. Karakteren Elling er et eksempel på en form for norsk – og dermed også allmennmenneskelig – utenforskap. Antakelig er det typisk for litteraturen, at det er i det lokale og spesifikke vi finner fram til noe felles.
Ingen er som Elling, og like fullt er alle som Elling. Alle finner noe i Elling som de kan kjenne igjen, en person man ikke ler av, men ler med. Han er noe så sjeldent som en folkekjær særing.», skrev John Erik Riley.
– Ingvar gjorde en fantastisk jobb
Nettopp det at Elling var folkekjær har Per Christian Ellefsen merket.
– Disse Elling-historiene har vært fantastisk flotte og betydd mye for mange mennesker særlig for dem som strever litt. Ingvar gjorde en fantastisk jobb med å skape disse figurene, sier Ellefsen til MovieZine.no.
Han blir fortsatt kjent igjen, mange år etter at filmen kom
– Mange har sagt til meg etter Elling-filmen din er så fin. De tenker ikke på at det mange involverte. Den er litt min også og jeg har blitt ansiktet til filmen, sier Ellefsen og fortsetter:
– Det som er flott er når er en film er ferdig innspilt så er jobben gjort. Det folk ikke tenker på er at film er det mest kollektive kunstverket som finnes. Det er så mange som er med på å skape en film, sier Ellefsen.
Han forteller om gode samtaler med Ingvar Ambjørnsen.
-Jeg har hatt mange fine samtaler med Ingvar opp gjennom årene og han har hatt en helt fantastisk karriere. Jeg traff ham også mange ganger. I tillegg har vi snakket i telefonen av og til, sier Ellefsen.
Minnes legendarisk kommentar
Den første «Elling»-filmen ble også nominert til Oscar.
– Ingvar hadde en fantastisk morsom kommentar da Elling ble nominert til Oscar og ikke ble nominert til Amanda «Det sier noe om hvor høyt Amanda-prisen henger», forteller Ellefsen og ler godt.
Han forteller om en spennende tid under innspilingen av Elling-filmene.
-Det var en spennende tid og Dag Alveberg satset både hus og hjem for å få dette til, sier Ellefsen.
Gode diskusjoner med Petter Næss
Petter Næss var også ganske fersk som filmskaper da han skapte Elling på filmlerretet.
– Vi hadde mange diskusjoner om filmene. Vi hadde et veldig flott forhold og Petter var veldig åpen for innspill underveis. Vi turte å snakke sammen og fant gode løsninger sammen, sier Ellefsen.
Han mimrer tilbake til innspillingsperioden.
– Jeg husker spesielt et opptak som ble spilt inn på en øy i Oslofjorden – det er den scenen hvor Kjell Bjarne (Sven Nordin) spurte om å låne underbuksa mi. Det var opptak i september klokka 05.00 om morgenen- Det var et helt fantastisk lys da Kjell Bjarne skulle vaske seg i underlivet i isende kaldt vann, mimrer Ellefsen.
– Sven og jeg fikk en hyttetur sammen, og vi hadde det mye moro i forbindelse med innspillingene, men de var også krevende som filminnspillinger er, sier Per Christian Ellefsen.
– Ingvar var litt skeptisk i starten
Ulrik Imtiaz Rolfsen var regissør for «Den siste revejakta» basert på Ambjørnsens bok Revejakta.
– Det er en av de mest spennende produksjonene jeg har gjort. Det var en fantastisk film å være med å lage, sier Rolfsen til MovieZine.no.
– Boka Revejakta er en del annerledes enn filmen. Ingvar var litt skeptisk i begynnelsen av produksjonen, men han likte filmen etter hvert, sier Rolfsen, som forteller at han hadde kontakt med Ambjørnsen rundt innspillingen og i forbindelse med premieren.
– Jeg ble ikke så godt kjent med ham at jeg kunne ringe når som helst i etterkant, sier Rolfsen.
Han roser Ambjørnsen.
– Jeg hadde før jeg laget filmen lest mange av bøkene hans. Ingvar var veldig flink til å fortelle om mennesker som ikke alltid var like A4, og det var noe jeg falt for og kan kjenne meg igjen i, sier Rolfsen.
Boka og filmen handler om at det er hasjtørke i Oslo. Den handler om vennene Carl og Robert som nylig fått inn et stort parti bløt, nepalsk hasj. Endelig skal drømmen om hippiekollektiv på landet realiseres, men så dukker Glenn opp.
Hovedrollene i filmen spilles av Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch.
– Filmen handler om de små tingene som venner ikke alltid snakker om og det at man kan kødde litt med hverandre, sier Rolfsen.
