Filmåret 2025 har vært alt annet enn forsiktig. Store visjoner har møtt små, personlige historier. Blockbustere har overrasket. Smale filmer har gått dit ingen egentlig forventet at de skulle. Og midt i støyen har noen få titler skilt seg ut – filmer som har festet seg i minnet og i hjertet lenge etter at rulleteksten er ferdig.
Nå har MovieZines redaksjon oppsummert filmåret og blitt enige om hvilke filmer som har berørt, utfordret, underholdt og imponert mest i løpet av de siste 12 månedene. Listen gjenspeiler et år fylt med mot, variasjon og sterke filmskaperstemmer, med alt fra vampyrer og romvesener til anime i miksen.
Det har ikke vært lett, men som alltid har det vært veldig gøy å se tilbake og bla gjennom sterke og spennende kinoopplevelser og strømmefavoritter. Vinneren var imidlertid ganske åpenbar; sjelden har en film fått så mange høye poeng fra våre skribenter som årets nummer én. Den soleklare vinneren av årets kamp finner du nederst i artikkelen…
20 filmskribenter har bidratt med sine favoritter til listen. Hvis du ikke liker den, kan du skylde på Fredrik Adolvsson, Annika Andersson, Daniel Berglund, Jonatan Blomberg, Mattias Blomberg, Charlotte Brange, Katarina Emgård, Jonathan Enochsson, Viktor Eriksson, Evert Fremlén Arnesson, Anna Hedlin, Alexander Kardelo, Patrik Linderholm, Lucas Mass, Nader Pahlevani, Martin Persson, Andreas Samuelson, Alexander Svensson, Jonna Vanhatalo og Tore Andre Øyås fra norske MovieZine.no.
Nå er det nok prat. Her er MovieZines ti beste filmer i 2025.
10. F1
I hendene på «Top Gun: Maverick»-regissør Joseph Kosinski portretterer Brad Pitt den aldrende F1-stjernen Sonny Hayes, som trekkes tilbake til sirkuset for å redde underdogen APXGP. Filmen lever like mye i depotet som på banen, med fokus på forholdet mellom generasjonene, den utslitte kroppen som nekter å gi opp, og kapitalens press på sporten.
Kombinasjonen av ekte Grand Prix-løp, Hans Zimmers bombastiske musikk og Kosinskis presise bilder skaper racingscener av nesten dokumentarisk intensitet.
9. K-Pop: Demon Hunters
Netflix’ animerte blockbuster er kanskje årets største overraskelse, men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor verden har falt for Rumi, Mira og Zoey. Som K-pop-trioen Huntrix både topper de hitlistene og bekjemper demoner i en fargerik og fartsfylt musikal som det er vanskelig å motstå.
«K-Pop: Demon Hunters» kombinerer idolkultur, urban fantasy og temaet skam kontra selvaksept, og føles uventet emosjonelt kompleks, samtidig som den visuelle overdådigheten og den koreograferte demon-actionen holder tempoet oppe nesten popvideoaktig.
8. Togdrømmer
Clint Bentleys «Train Dreams», basert på Denis Johnsons novelle, skildrer livet til jernbanearbeideren Robert Grainier over flere tiår, legemliggjort av en stillferdig monumental Joel Edgerton. Ved siden av sin slitsomme jobb forsøker han å bygge opp et familieliv i et Amerika som er mekanisert og modernisert til det ugjenkjennelige.
Filmen oser av Terrence Malicks følsomhet for landskap og spiritualitet, og Adolpho Velosos fotografering av skog, røyk og jernbanelinjer gjør hver eneste tagning til et lite historisk minnerom. Resultatet er et stillferdig, men gripende portrett av ensomhet, forandring og sorg.
7. A House of Dynamite
Kathryn Bigelows «A House of Dynamite» er en anspent krigsthriller der en enkelt uidentifisert rakett mot USA utløser diplomatisk og militær panikk. Idris Elba og Rebecca Ferguson leder an i et ensemble der beslutningsangst, etterretningssvikt og politisk feighet veies opp mot hverandre minutt for minutt.
Bigelow er fortsatt besatt av prosedyrer – kommandokjeder, bunkerlogikk, protokoller – men her skjerpes alt av det uhyggelige fraværet av en tydelig fiende. I stedet avsløres et system der teknologisk overlegenhet sameksisterer med moralsk skjørhet, og der hvert eneste feiltrinn bokstavelig talt risikerer å være verdens siste. Et urovekkende drama som føles uhyggelig relevant.
6. Brutalisten
I Brady Corbets flerfoldige Oscar-belønte drama spiller Adrien Brody hovedrollen som László Tóth, en ungarsk-jødisk arkitekt og Holocaust-overlevende som prøver å skape seg et nytt liv – og en ny estetikk – i etterkrigstidens USA.
Sammen med stjerneskuespillere som Felicity Jones og Guy Pearce, skildrer Brody en kamp mellom kunstnerisk integritet og kapitalens krav, der brutalistisk arkitektur blir en fysisk manifestasjon av traumer, idealisme og kompromiss. Den 215 minutter lange spilletiden brukes ikke til å overdrive, men til å bygge opp et melankolsk epos om migrasjon, utbytting og prisen for å sette spor i betong.
5. Affeksjonsverdi
Den norske auteuren Joachim Trier vender tilbake til familiedramaet i «Sentimental Value«, med Stellan Skarsgård som den aldrende regissøren Gustav Borg som en gang valgte filmkunsten fremfor sine to døtre, spilt av Renate Reinsve og Inga Ibsdotter Lilleaas.
I sentrum for historien står det gamle familiehuset, fylt av minner, krangler og taushet, der Gustav nå vil spille inn sitt siste verk med en amerikansk stjerne (Elle Fanning). Trier lar hverdagslige gester bære tunge spørsmål om skyld, arv og om stor kunst noen gang kan rettferdiggjøre følelsesmessige sammenbrudd.
4. Bugonia
I regissør Yorgos Lanthimos ‘ siste verk følger vi en klaustrofobisk kidnappingshistorie der Jesse Plemons ‘ paranoide konspirasjonsteoretiker holder Emma Stones velstående CEO fanget fordi han tror hun er et romvesen.
Lanthimos bruker kroppsskrekk, tørr humor og uforglemmelige bilder til å kommentere vår polariserte samtid, der både ”woke»-utopisme og bitterhet virker selvdestruktivt. Resultatet er like mye en idéroman på lerretet som science fiction – og vips har den greske mesteren levert nok et fullverdig verk.
3. Weapons
Med «Weapons» fortsetter Zach Cregger den ubehagelige, samfunnsbevisste skrekkfilmlinjen han startet med «Barbarian». Josh Brolin, Julia Garner og Alden Ehrenreich leder et ensemble der en rekke savnede skolebarn i en liten by i Pennsylvania avslører en labyrint av skyldfølelse, overgrep og heksejakt.
Cregger arbeider med en fragmentert struktur, der perspektivene skifter mellom lærere, foreldre og utenforstående, noe som gir en langsomt eskalerende skrekk snarere enn billige jump scares. Det er folk-horror filtrert gjennom amerikansk forstadsangst, og en av årets mest uventet underholdende filmer.
2. Sinners
«Black Panther»-regissør Ryan Cooglers nyeste film er en sjelden ambisiøs hybrid: en vampyrfilm, et sørstatsgothic-epos og en musikal om Mississippi-deltaet på 1930-tallet. Michael B. Jordan spiller tvillingbrødre som vender tilbake til hjembyen sin og konfronteres med både et bokstavelig blodsugende mørke og et metaforisk, med rasisme, utbytting og religiøs ekstase.
Cooglers tette regi og Autumn Durald Arkapaws foto sveiper over nattlige kirker, juke joints og bomullsmarker, mens Ludwig Göranssons musikk blander gospel, blues og skrekkscore. Resultatet er en kommersiell vampyrfilm som også føles som et sårt, musikalsk sorgarbeid over amerikansk historie.
1. One Battle After Another
I mesteren Paul Thomas Andersons eksplosive «One Battle After Another» spiller Leonardo DiCaprio en tidligere revolusjonær som seksten år etter nederlaget blir tvunget til å gjenforenes med sine gamle kamerater når datteren hans blir jaget av en korrupt offiser, magisk portrettert av en ikonisk Sean Penn.
Løst inspirert av Thomas Pynchons «Vineland» blander filmen svart komedie, politisk thriller og sylskarp action, alt filmet i utsøkt VistaVision med Jonny Greenwoods nervepirrende filmmusikk som motor. At filmen klarer å være både et formmessig fyrverkeri (med en av filmhistoriens beste biljakter) og et dypt personlig oppgjør om idealisme, gjør den til årets soleklare nummer én.
Les også: Golden Globe 2026 – «Sentimental Value» historisk – nominert til hele 8 priser
Les også: Bare uker etter premieren – nå kan du se «One Battle After Another» hjemme