Da Jessie Buckley natt til mandag ble tildelt en Oscar for sin rolle i filmatiseringen av «Hamnet», på bekostning av blant andre vår egen Renate Reinsve, ble det bekreftet noe som nok mange andre filmelskere allerede lenge har visst: at den irske skuespilleren er blant sin generasjons mest fascinerende og uredde talenter. Buckley har i løpet av det siste tiåret bygget opp en filmografi som beveger seg uanstrengt mellom sjangre og uttrykk – fra psykologiske thrillere til musikalsk sosialrealisme og surrealistiske arthouse-filmer.
Akkurat nå er hun dessuten dobbelt aktuell på kino – i tillegg til den Oscar-belønnede «Hamnet» er hun også å se i Maggie Gyllenhaals oppsiktsvekkende «The Bride!», en nyfortolkning av den klassiske Frankenstein-myten. At Buckley beveger seg like naturlig i prestisjefylte litteraturfilmatiseringer som i egenrådige sjangerfilmer, sier mye om hennes karrierevalg: hun søker roller der emosjonell kompleksitet og kunstnerisk risiko får rom.
Hvis Oscar-seieren gjør at flere nå oppdager hennes arbeid, finnes det mange filmer å begynne med. Vi kunne listet opp alle rollene hennes og laget en argumentasjon for hvorfor hun er en av vår tids mest spennende skuespillere, men vi har forsøkt å plukke ut fem høydepunkter fra Buckleys karriere for å bevise dette – og som dessuten er tilgjengelige for streaming.
Beast (2017)
Michael Pearces «Beast» var Jessie Buckleys gjennombrudd på det store lerretet, og det er vanskelig å forestille seg en mer elektrisk debut. Hun spiller Moll, en ung kvinne på den lille øya Jersey som lever under familiens kvelende kontroll og desperat lengter etter noe annet. Når hun møter den mystiske outsideren Pascal (Johnny Flynn), vekkes både hennes lengsel etter frihet og noe mørkere i henne. Pearces film er like mye et psykologisk portrett som en thriller, og Buckley navigerer dyktig mellom uskyld, frustrasjon og latent voldelighet.
Buckley spiller Moll med en nesten dyrisk intensitet, noe som gjør at man aldri helt vet hvor hennes lojalitet ligger. Allerede her ser man mange av de kvalitetene som senere skulle definere Buckleys karriere: den emosjonelle kompromissløsheten og viljen til å utforske karakterer som ikke lar seg redusere til enkle kategorier.
«Beast» kan leies på Youtube, Viaplay, Apple TV og Google Play.
Wild Rose (2018)
Hvis «Beast» viste Buckleys mørkere side, demonstrerer «Wild Rose» hennes imponerende bredde. Her spiller hun Rose-Lynn Harlan, en ung kvinne fra Glasgow med en brennende drøm om å bli countrysangerinne i Nashville. Filmen beveger seg i grenselandet mellom musikal, arbeiderklassedrama og drømmefabel, og Buckley bærer nesten hele fortellingen på sine skuldre. Hun synger dessuten selv i filmen – og gjør det med en kraft og nærvær som gir rollefiguren en ekstra dimensjon.
Rose-Lynn er langt fra en idealisert hovedperson. Hun er impulsiv, egoistisk og ofte sin egen verste fiende. Men Buckley spiller henne med en slik rå energi og sårbarhet at man aldri slutter å håpe på hennes oppreisning. Resultatet er en av de mest levende skildringene av ambisjon og klasse i moderne britisk film – og en prestasjon som befestet Buckley som et navn å regne med.
«Wild Rose» er tilgjengelig for streaming på de fleste større selskapene
I’m Thinking of Ending Things (2020)
Charlie Kaufmans «I’m Thinking of Ending Things» er en film som trosser enkle tolkninger, og Jessie Buckley befinner seg i dens merkelige sentrum. Hun spiller en ung kvinne som blir med kjæresten Jake (Jesse Plemons) på besøk hos foreldrene hans – en reise som gradvis forvandles til noe betydelig mer eksistensielt og urovekkende. Kaufmans film er et labyrint av identiteter, minner og alternative virkeligheter, og Buckley navigerer gjennom den med imponerende presisjon.
Hennes (navnløse) rollefigur forandrer seg stadig – noen ganger subtilt, andre ganger radikalt – noe som krever en skuespiller som kan formidle flere følelsesmessige tilstander samtidig. Buckleys prestasjon er både intellektuell og emosjonell, der hun klarer å gi publikum noe å holde fast ved midt i filmens filosofiske virvar, samtidig som hun fullt ut omfavner dens surrealistiske logikk.
«I’m Thinking of Ending Things» er tilgjengelig for streaming på Netflix
Fingernails (2023)
I Christos Nikous undervurderte «Fingernails» beveger Buckley seg i et mer lavmælt, melankolsk science fiction-landskap. Filmen utspiller seg i en verden der forskere har utviklet en test som med hundre prosent sikkerhet kan avgjøre om to mennesker virkelig er forelsket. Buckley spiller Anna, som lever i et forhold som ifølge testen er «ekte». Men når hun begynner å jobbe ved instituttet der testene utføres, begynner tvilen å snike seg inn.
Det er en rolig film om kjærlighetens irrasjonelle natur, og Buckley gir Anna en subtil indre konflikt. Hun spiller henne med en forsiktig, nesten ettertenksom nerve – som om hver følelse må veies opp mot systemets kjølige logikk. Det er nettopp i det lavmælte at Buckley viser sin styrke. Hun trenger ikke store gester for å formidle en karakters indre kamp; ofte er det nok med et blikk eller en liten endring i toneleiet.
«Fingernails» er tilgjengelig for streaming på Apple TV
Men (2022)
Alex Garlands «Men» er en av de mest polariserende filmene de siste årene – en allegorisk skrekkfilm om sorg, skyld og patriarkalske strukturer. I sentrum står Buckleys Harper, en kvinne som etter sin manns død reiser til den engelske landsbygda for å komme seg. Det som begynner som et rolig tilfluktssted, utvikler seg snart til noe betydelig mer ubehagelig. Harper møter en rekke menn – alle spilt av Rory Kinnear – som på ulike måter speiler og forvrenger hennes traumatiske opplevelser.
Buckley bærer filmen gjennom dens mest bisarre og symbolfylte sekvenser. Hennes spill er forankret i noe dypt menneskelig: sorg, skyld og en stadig mer desperat vilje til å forstå hva som har skjedd med henne. At «Men» fungerer, skyldes i stor grad Buckleys tilstedeværelse. Hun holder publikum fast i historien selv når filmen beveger seg inn i ren surrealisme – og beviser nok en gang at hun er en skuespiller som ikke frykter de mest krevende prosjektene.
«Men» er tilgjengelig for streaming på Prime Video
Oscar-statuetten for «Hamnet» vil neppe bli sluttpunktet for Jessie Buckleys reise, men snarere enda et kapittel i en karriere preget av nysgjerrighet og kunstnerisk kompromissløshet. Hvis hennes tidligere roller er noen indikator, venter mange flere uforglemmelige prestasjoner fremover, og vi kommer til å sitte på første rad.
Les også: Maggie Gyllenhaal om «The Bride»: «Jeg vil fortelle sannheten om monsteret i oss alle.»
Les også: Oscar 2026 – ‘beste internasjonale film’ til «Affeksjonsverdi»