Var det ikke nok én gang? Absolutt ikke.
En ekte skrekkfilm-kjenner nyter aller helst enda flere mareritt, monstre og, masochistisk nok: det som sitter igjen selv etter at rulleteksten har sluttet å rulle.
Nylig fikk den ganske uventede suksessen «Ready or Not» en oppfølger med den selvsagte tittelen «Ready or Not: Here I Come». En annen som har blitt vekket til live igjen, er selve «28»-serien, som nettopp har levert «28 Years Later» og «28 Years Later: The Bone Temple».
Historisk sett har skrekkoppfølgere imidlertid ikke alltid truffet blink. Det gikk ikke så bra for «Psycho II», «Exorcist II» eller «Jaws 4». Mens andre franchiser ikke helt ser ut til å kunne drepes – ja, vi ser på deg, den ørtende filmen om Ghostface i alle slags varianter av «Skrik».
Så hvis vi får drømme (et mareritt) – hvilke skrekkfilmer hadde vi ønsket å se mer av? Vi lister opp (og spekulerer på hvordan de kunne ha sett ut!) 10 kjente filmer som, i likhet med «Ready or Not», skriker etter en oppfølger.
1. «The Loved Ones» (2009)
Den australske «The Loved Ones» er en undervurdert perle med slagordet «Du trenger ikke å dø for å komme til helvete». Inspirert av klassikere som «Carrie» og «Misery» bygger den opp en ganske heftig «skoleball-date fra helvete»-fortelling. Filmen er også innpakket i sadistisk tortur under et regn av konfetti og en glitrende diskokule. Jeg fikk med meg filmen under en visning i 2009, og fremdeles kan jeg ta meg selv i å nynne på filmens ubehagelige musikkstykke «Am I not pretty enough…».
I all sin enkelhet gjorde den kaotiske filmen inntrykk på meg (og på karakterene sine…). Takket være det mørke, absurde konseptet kan jeg forestille meg en festlig oppfølger som spinner videre på hva Princess potensielt kunne ha funnet på i voksen alder. Det hadde vært perfekt å se den fantastisk halvgalne Aubrey Plaza i rollen.
2. «Cabin in the Woods» (2011)
Den bokstavelig talt skrudde «Cabin in the Woods» er en parodisk skrekkfilm som rett og slett gjorde narr av en hel sjanger. Utgangspunktet er et klassisk hytteeventyr i skogen, med stereotype karakterer som en high school-jock, en klovneaktig stoner og selvfølgelig Jomfruen™. Men skraper man litt på overflaten (eller i bakken), viser det seg å skjule betydelig mer enn det. «Cabin in the Woods» er så original at den har blitt en moderne klassiker om hvordan man kan gjøre skrekk virkelig morsomt igjen.
Men den etterlot oss også med mange spørsmål. Hvordan oppsto hele konseptet bak alle disse monstrene? Hvem er egentlig de «høyere maktene» som styrer? Med de rette manusforfatterne kan vi kanskje få se glimt fra de andre landene, eller hvorfor ikke hvordan det har foregått tidligere år. Flere skumle hytter til folket!
3. «Vinduet mot bakgården» (1954)
Regissøren Alfred Hitchcock trenger vel knapt noen introduksjon. Men selv om «Vertigo» nok er min Hitchcock-favoritt, er det en annen film jeg vil se mer av. «Vinduet mot bakgården» (originaltittelen «Rear Window») er et stilistisk mareritt der du kanskje helst ikke hadde ønsket å vite hva naboene dine egentlig driver med. Filmen er både klaustrofobisk og uhyggelig, men fremfor alt utrolig realistisk.
Liker du også å spionere på naboene, finnes det flere velskrevne og lignende filmer i moderne tid, som «Disturbia», «The Voyeurs» og «Watcher». Men jeg hadde så gjerne sett mer som minner om nettopp Hitchcocks blendende og psykologisk skremmende hjemmefilm. Etter «Wuthering Heights» kan jeg til og med se for meg Margot Robbie i Grace Kellys ikoniske rolle. Kanskje med blikket fra en annen leilighet, eller en annen type forbrytelse..?
4. «Babadook» (2014)
Eventyrboken «Babadook» er egentlig en lavbudsjettfilm som helt uventet ble en megasuksess da den kom ut i 2014. Den psykologiske skrekkfilmen handler om hvordan sorg ikke alltid kommer i svart og hvitt, men at figuren Mister Babadook alltid gjør det. Spesielt hvis du åpner hans «pop-opp»-bok. Historien balanserer fint mellom dype temaer, men er også skikkelig skremmende uten å bare være full av jump scares. Karakteren Babadook er i dag svært populær og regnes til og med som et ekte «queer-ikon».
Med denne typen viral kraft er jeg litt overrasket over at vi ikke har fått se enda mer av Babadook (bortsett fra en julespesial!). Siden hele historien er en originalfigur av regissøren Jennifer Kent, er det alle muligheter for å utvikle «Babadookiverse». Hvem skrev egentlig boka om Babadook? Hva mer kan han ha gjemt under hatten sin? Gi oss mer av Ba-ba-ba DOOK DOOK!
5. «Midsommar» (2019)
Ari Asters «Midsommar» fikk nok hele det svenske folket til å fundere på om de faktisk er en del av én stor sekt. Jeg pleier å more meg med å referere til filmen som en dokumentar overfor utenlandske venner, og spøke muntert om at det er akkurat slik svenskene feirer sin største høytid. Filmen i sin helhet er kanskje ikke den skumleste filmen vi har sett, men den er fylt av ubehagelige og rett og slett ekle øyeblikk. Selv om filmen for det meste ikke er filmet i Sverige (noe som er ganske åpenbart til tider), er helheten faktisk en ganske vakker hallusinasjon.
Så, hva skjer neste midtsommer? Slutten åpner jo faktisk opp for at vi, akkurat som i virkeligheten, skal gjøre de samme tingene neste år. Kommer det en ny leveranse av ofre, eller får vi kanskje se alt fra «innsiden»? Eller hvorfor ikke fortsette sommertrippen rett inn i den årlige krepsfesten – det kunne man vel lage noe skummelt av?
6. «The Ritual» (2017)
På samme måte som «Midsommar» skulle jeg gjerne sett mer av den skogsrare «The Ritual». Også her brukes den mystiske svenske kulturen som drivstoff for å skape nye skremmende øyeblikk. Konseptet er ganske enkelt; en gjeng venner drar på fottur i Sverige og støter på både det ene og det andre under sine uheldige vandringer i den stille skogsverdenen. Heller ikke denne er egentlig filmet i Sverige, noe som helt klart trekker ned helhetsinntrykket og troverdigheten. Men det er jo alltid morsomt å se briter bli skremt av noe så enkelt som en (svensk) skogsklynge?
Riktignok fletter «The Ritual» inn skikkelig ubehagelige monstre fra nordisk mytologi som «Jotun», men jeg synes ikke helt at det er nok. Det er mye mer her å hente som kan passe til en oppfølger. Eller skal den kanskje være helt frittstående? Kanskje man til og med kan kombinere de stilistiske, overnaturlige elementene fra «Midsommar» med alle skogens vesener i «The Ritual» og lage en trilogi av det? La oss skremme bort enda flere halvdumme turister!
7. «Event Horizon» (1997)
I verdensrommet kan ingen høre deg skrike. Kultfilmen «Event Horizon» forener klaustrofobien i verdensrommet med demonisk science fiction. Ofte glemt til fordel for eksempelvis «Alien»-serien, men jeg synes alle burde oppleve alle de sprø øyeblikkene i denne filmen en gang. Kanskje ikke akkurat en «fin skrekkfilm», men en film som virkelig har gått fra å bli avvist som en kalkun til å bli høyt verdsatt som en moderne kultklassiker.
Og fansen vil definitivt ha mer. Filmen har nylig utvidget sitt univers gjennom tegneseriene «Event Horizon: Dark Descent» og «Event Horizon: Inferno». Den sistnevnte har ikke engang landet skipet sitt, men historien ser dagens lys for første gang i april 2026. Nå er det dermed all grunn til på sikt å overføre dette materialet til filmens verden, eller hvorfor ikke en velskrevet TV-serie?
8. «Final Destination» (2000–2025)
Ok, hør på meg her. Jeg vet at «Final Destination» allerede har fått utallige oppfølgere av varierende kvalitet. Men finnes det ikke enda flere kreative måter å ta livet av en stakkars uheldig person på? Jeg har siden den første flyulykken elsket denne litt sprøe serien, til tross for både høydepunkter (1 og 5) og klare nedturer (4, også kalt «Final Destination 3D»). Fjorårets herlige comeback «Final Destination: Bloodlines» viste virkelig at døden er en endelig sjef du aldri kan unnslippe.
Jeg er derfor 100 % sikker på at vi ikke har sett det siste av «Final Destination». Blant fansen finnes det mange kreative ideer innen fallskjermhopping, fryserom eller i et akvarium. Eller hvorfor ikke en morbid vri på vanlige hendelser som å varme opp mat i mikrobølgeovnen eller at smarttelefonen din eksploderer? Alt er mulig i disse uunngåelige dødsfellene av filmer.
9. «Companion» (2025)
Her har vi en film som virkelig kommer best til sin rett med minimalt med bakgrunnsinformasjon. Den kreative «Companion» har en uvanlig vri som både er tidsriktig, men som også befester Sophie Thatcher som et ekte stjerneskudd. Filmen kan ses på som en ganske frisk variant av høytaktuell AI og annen, eh, hverdagslig teknologi. Det hele resulterte i et vellykket og engasjerende resultat som forhåpentligvis gir mange av oss noe å tenke på.
Hvis man skriver så originale filmer som dette, kan man vel også fortsette i samme spor? «Companion» vinner riktignok på sine tekniske overraskelsesmomenter, men her er det mer å utforske. Hvordan fortsetter historien? Og uten å spoile – er det andre som har opplevd lignende «problemer»?
10. «Us» (2019)
Jeg er en av dem som ble skikkelig skremt av Jordan Peeles opp-ned-vendte «Us». Det var noe så utrolig ubehagelig med den alternative familien og ideen om at det skulle finnes «tethered» mennesker der ute. Helheten var kanskje ikke like sterk som Peeles «Get Out» (som jeg ikke synes trenger en oppfølger!), men mye falt likevel på plass. Mye takket være den utrolige Lupita Nyong’o. Filmens (mislykkede) statlige kloningsdirektiv åpnet for en interessant diskusjon om hva en person er verdt og hva som egentlig er etisk riktig.
Jeg hadde gjerne dykket enda dypere ned i nettopp de politiske ideene bak dette programmet. I likhet med det «Stranger Things» løst baserer seg på, ser det jo ut til å finnes en del skjulte forskningsprogrammer som har testet både det ene og det andre på mennesker. Siden filmen dessuten etterlater oss både med spørsmål og en åpen dør, kan det kanskje på sikt by på en smart oppfølger som i sann Peele-ånd diskuterer klasse, konspirasjon og hvem som egentlig er det virkelige monsteret.
Bobblere – andre skrekkfilmer som vi også gjerne skulle sett en oppfølger til: «Constantine», «Videodrome», «Dead Silence», «Konferansen», «Misery», «As Above So Below», «The Faculty», «The Blair Witch Project», «Shaun of the Dead», «Autopsy of Jane Doe», «Speak No Evil» (originalen).
Les også: Skrekkfilmåret 2026 – det er enda mange godbiter igjen
Les også: Det har gått 10 år, men nå er «Lights Out 2» endelig på vei