Norsk filmhistorikk er ikke akkurat bortskjemt med verken monsterfilmer eller storfilmer i blockbusterformat. En stund regnet det riktignok naturkatastrofer på rams over oss, med både «Bølgen», «Skjelvet» og «Nordsjøen», og nå er det de dype norske fjorder som står for tur, med en gigantisk levende skapning som lurer i det som er verdens dypeste fjord, Sognefjorden.
Innerst i bygda Vangsnes blir marinbiolog Johanne Berge tilkalt for å undersøke merkelige hendelser og oppførsel fra fjord, fisk og natur. Selv har hun et anstrengt forhold til stedet grunnet en forhistorikk på det personlige plan. Johanne biter imidlertid tennene sammen og forsøker like fullt å finne ut av hva merkelige lyder fra dypet kan være, hvorfor fisker hopper desperat opp på land, og hva som skyldes flere tragiske ulykker på stedet.
Pur genrefilm, på godt og vondt
«Kraken» er intent mindre enn tidenes mest forhåndssolgte norske film til utlandet. Kanskje ikke så rart dog. Filmen oser av genremarkører og kjører på med katastrofe- og monstertematikk som forståelig nok har tiltrukket seg det kommersielle filmmarkedet verden over. Kjente monstre fra titler som «Godzilla», «Jurrasic Park», «Alien», «The Thing», med flere, er ikke vanskelig å se likhetene til her, og sannelig er det akkurat slikt vi blir servert også.
I hovedrollene står Sara Khorami som virkelig har fått kjørt seg det siste året! Først måtte hun forsøke å stoppe troll i «Troll 2», så ble huset hennes invadert av mus i «Om ingen går i fella», og ikke nok med det – nå står altså selveste Kraken for tur i Sognefjorden. Mot henne står Mikkel Bratt Silset («Basic Bitch», «Vikingane») i rollen som Erik, en forsker og arbeider ved den lokale fiskeoppdrettsstasjonen som ligger i fjorden. Både Khorami og Bratt Silset funker helt greit i passe overfladiske roller som ikke overrasker noen eller på noe vis i historien. Stort mer er det dessverre ikke å si, annet enn at de også er sjarmerende og ikke er ansikter vi er lei av å se.
Regissør Pål Øie, som står bak de to «Villmark»-filmene og katastrofefilmen «Tunnelen», styrer en film som åpenbart tråkker forventningene, genreklisjeene og markørene så tett på at filmen sjeldent overrasker. Han tar seg god tid til å bygge opp historien, med endeløst mange forhåndsvarsler og illevarslende små hendelser, i klassisk katastrofefilm-varsku stil.
Miljø- og marinbiolog-fokuset trekker opp
Det som føles både kult og takknemlig underveis, er måten klima-, fiskenæring og oss menneskers omgang med naturen skildres. Her er det enkelte godbiter i manus som blant annet påpeker at det strengt tatt ikke er vi mennesker som var her først, men nettopp dyrene. Om vi kødder for mye med naturen, biter den som kjent tilbake. Forsåvidt ikke noe nytt i monsterfilm-sammenheng dette heller, og vips… gjett om det bites tilbake!
I den dype fjorden kommer etter hvert den gigantiske Kraken til syne, bygget opp med CGI, VFX, AI og gudene måtte vite hvor mye dataarbeid, til et delt resultat. Mange bilder er grumsete og føles klønete klippet, samtidig som den dramatiske musikken heller ikke alltid passer – den underbygger ikke alltid det som skjer, eventuelt motsatt – den er overdramatisk selv når bildene ikke er like dramatiske. Dette gir en uheldig ubalanse i opplevelsen for oss publikum.
Så sjangertro at den ikke overrasker noen
«Kraken» er rett og slett så sjangertro at den aldri klarer å bli mer enn helt grei og middels på det meste. Vi er så vant med å lese slike typer filmer nå at grepene sjeldent får oss til å heve på øyenbrynene, ei heller skremmer eller overrasker oss stort. Karakterene er akkurat så overfladiske som de flate kajakkene på Sognefjorden, og vi lærer verken å kjenne Johanne, Erik, lokalpoliti Henriette, oppdrettslaksmogulen Avaldsnes, eller gruppen med naturvernengasjerte ungdommer.
Når så enkelte karakterer etter hvert ender opp i Krakens tentakler, kjenner vi det dessverre ingensteds, også dette dermed i tråd med forenklet genrefilm. «Kraken» skal åpenbart ikke skremme for mye, være for blodig og grotesk, ei heller berøre oss. Det er synd.
Tilbake står en helt grei opplevelse som glimtvis serverer smått morsomme replikker, et helt greit spenningsnivå (et stort, mørkt dyp i fjord og vann er alltid creepy!), samt selvsagt for oss nordmenn er en visuell flott norgesreklame. For både i bilder, dronesveip og det naturskjønne er det lite å klage på her, samtidig som den nevnte natur- miljø- og biologtematikken kler historien godt.
Er man enten barn eller ungdom, eventuelt lite vant med monsterfilm, kan dette derfor være en helt grei filmopplevelse. Til slutt har den også klart å etterlate oss med en litt spennende nysgjerrighet rundt hva, og hvor mye, som faktisk kan skjule seg dypt der nede, under den svært så lite utforskede vannoverflaten.
Korte fakta om ”Kraken”
Regissør: Pål Øie
Medvirkende: Sara Khorami, Mikkel Bratt Silset, Øyvind Brandtzæg, Jenny Evensen, Ingvild Holthe Bygdnes
Genre: Thriller, Action, Monsterfilm
Lengde: 94 minutter
Premiere: 6 februar
Karakter 2/5