Det er ikke hver dag vi får virkelig påkostede og ambisiøse TV-serier på andre språk enn engelsk. Med mindre det er en sørkoreansk TV-serie på Netflix eller unntaket «Shōgun» på Disney.
Apple TV er en av de få strømmeaktørene som har våget å gjøre det samme. Jeg har allerede rost «Pachinko», for eksempel, som et særdeles vellaget og fint familiedrama som spenner over flere generasjoner.
Når det gjelder «Chief of War» begynner vi å nå samme ufattelig høye nivå som i «Shōgun». En serie som for øvrig ble min favoritt samme år som den kom ut.
Når det kommer til hendelsene til hovedpersonene, er imidlertid disse to seriene svært forskjellige fra hverandre. Selv om det finnes flere likhetstrekk.
«Chief of War» utspiller seg på slutten av 1700-tallet på de mange øyene som i dag utgjør Hawaii. Som i «Shōgun» er det meste av den innledende dialogen på det lokale språket. Hawaiisk forblir gjennom hele sesongen, men etter hvert som kolonimaktene begynner å gjøre seg gjeldende, lærer flere av hovedpersonene våre engelsk.
Imponerende og ambisiøse krigsscener
Det er ingen tvil om at «Chief of War» er et av de prosjektene som har betydd mest for Jason Momoa så langt i karrieren. Han har mange roller i produksjonen, blant annet bak kameraet, som seriens produsent, medskaper, manusforfatter og regissør (han regisserer sesongens siste episode).
Det er ingen tvil om at om ikke Momoa var så lidenskapelig opptatt av prosjektet, ville det vært umulig å finansiere det.
Tilsynelatende var «See», en av Apples første originalserier, som han også spilte hovedrollen i og produserte, populær nok til at de stolte på ham med «Chief of War».
Nå var det noen imponerende scener i «See» også, men det var ikke en serie som appellerte til meg i det hele tatt. Det gjør derimot den virkelighetsbaserte historien om Ka’iana fra første episode.
I løpet av sesongen får vi noen utrolig ambisiøse krigsscener, og det er nok det som får folk til å holde seg til serien. I motsetning til «See» er verdensbyggingen og plottet som regel like spennende.
Flott skuespill hele veien – men noen ganger litt for mye
På slutten av 1700-tallet besto dette området av mange forskjellige stammer og deres egne kongedømmer. Ulike profetier og deres egne guder har talt om en fremtid der en viss mann vil tre frem og forene folkeslagene.
Det faktum at Hawaii nå er en delstat i USA, tyder på at kolonimaktenes vei dit ikke vil ende så godt. Men jeg tror det er svært få, meg selv inkludert, som har hatt en anelse om hvordan den historien så ut fra urbefolkningens perspektiv.
Det er det vi får se nå.
Mange av skuespillerne i serien vil være nye ansikter for seerne. I tillegg til Momoa dukker Temuera Morrison (kjent som Boba Fett i en rekke Star Wars-produksjoner) og Cliff Curtis («Sunshine») opp som to forskjellige konger i serien.
I en annen av de større rollene ser vi «The Night Agent»-skuespillerinnen Luciane Buchanan.
Alle gjør rollene sine med bravur. Momoa har som sagt aldri vært bedre.
Men noen ganger føles det som om seriens overordnede fortelling blir satt på pause til fordel for de vakre utsiktene – eller enda en referanse til en eller annen spennende historisk hendelse.
Hold ut, den siste episoden er den aller beste
Jeg kan forstå at Momoa og hans medskaper Thomas Pa’a Sibbett («Aquaman the Lost Kingdom»), som begge har røtter i Hawaiis urbefolkning, ønsket å få plass til så mye som mulig i den første sesongen. Det er tross alt ikke hver dag en strømmetjeneste gir oss seere tilgang til episke historier som dette.
Det ville imidlertid være ekstremt trist om «Chief of War» mister noen av seerne sine underveis. Når det til tider føles som om vi tråkker vann i handlingen midt i andre halvdel av serien. Sesongens siste episode er nemlig den mest imponerende av dem alle. Så hold ut, hvis du begynner å tvile, reisen i historien er faktisk verdt det!
De to første episodene av «Chief of War» er nå tilgjengelig på Apple TV. Den første sesongen vil bestå av totalt ni episoder, med en ny episode hver fredag.
