Hvis du likte «Ted Lasso» eller «Stick» på Apple TV, er det ingen tvil om at du kommer til å elske «Chad Powers».
Her bytter vi sport til amerikansk fotball, men det er først og fremst quarterbacken Russ Holliday som står i sentrum. Eller hans falske persona «Chad Powers», hvis vi skal være skikkelig kresne.
Det har ikke gått noen hus forbi at Glen Powells karriere for tiden er på en stødig oppadgående kurve. Etter rollene i «Top Gun: Maverick», «Hit Man», «Twisters» og «Anyone But You» har han blitt en ettertraktet hovedrolleinnehaver i Hollywood.
Med ikke mindre enn åtte kommende spillefilmer på trappene, kommer vi til å se ham mye på kino i tiden fremover. Men heldigvis har han også skviset inn seks episoder av komedieserien «Chad Powers».
Basert på «nesten virkelige hendelser»
De amerikanske fotballspillerne (og brødrene) Peyton og Eli Manning har produsert serien. Begge er legender innen amerikansk fotball, noe som er tydelig i det ferdige produktet nå. Alt ser ut som en hvilken som helst påkostet amerikansk fotballfilm.
Chad Powers-karakteren er til og med basert på da Eli kledde seg ut som Chad i en episode av en ESPN-dokumentar, for å steppe inn som undercover-spiller under en prøvespillkamp for Penn State. Treneren var helt med på det, selv om alle andre på treningen var sjokkert over hvor god «gamlingen» Chad var til å kaste ballen.
I TV-serien «Chad Powers» får vi imidlertid en skikkelig forklaring på hvorfor Russ Holliday (Powell) kommer til et punkt i livet der en falsk identitet for å spille fotball plutselig virker som en fornuftig løsning.
Russ var selv en stor stjerne i universitetsårene, og ble spådd en lysende karriere som quarterback i NFL. Men da han gjorde en skikkelig tabbe i sesongens viktigste kamp, slo han i tillegg til faren til et kreftsykt barn. Deretter ble han naturligvis kansellert så grundig at fotballkarrieren uteble helt.
Komedie med rom for drama
Åtte år senere har han endelig fått en agent, som også har Hawk Tuah-jenta i stallen sin, og en ny «kjendis-karriere» ser ut til å være mulig. Men så dør gutten fra åtte år tidligere, og alle begynner å skrive om hendelsen igjen. Ingen vil ta i Russ med ildtang nå heller.
Historien får imidlertid en ny vending: Russ’ far jobber i Hollywood med proteser og sminke. Når det viser seg at universitetslaget Catfish i South Georgia har mistet quarterbacken sin og skal arrangere en «walk on»-mulighet for alle på universitetet, bestemmer Russ seg for å maskere seg a la «Mrs. Doubtfire» – og vise alle hva han kan.
Opplegget er morsomt i seg selv, men kunne fort ha falt til jorden. Hvordan skal vi som seere tro på at Russ i det hele tatt er grusom nok til å sminke seg eller holde styr på alle løgnene sine? Heldigvis har serien tenkt på det, og introduserer en karakter (Frankie A. Rodriguez) som hjelper ham på den fronten også.
Powell får også jobbe med både sin komiske timing (spesielt når han er Chad), men også med tyngre og mer alvorlige roller. Den alltid forhatte Russ og den uventet elskede Chad er tross alt en og samme person.
Steve Zahn og Perry Mattfeld spiller to av de fire Catfish-coachene, men er tilfeldigvis også far og datter. Deres samspill med hverandre og med Powell er det som løfter «Chad Powers» til noe mer enn «bare» en komedieserie. Alle tre byr på virkelig godt skuespill gjennom hele sesongen! Og er sammen grunnen til at jeg håper å få mange flere sesonger av serien.
En av de få tingene jeg ikke likte med sesongen, er det faktum at seks episoder på litt over en halvtime faktisk føles litt for kort. Begynnelsen av en serie må tross alt bruke litt tid på å introdusere karakterene våre og presentere handlingen, noe den gjør effektivt. Men med en sesong på minst ti episoder kunne det ha blitt enda bedre!
Kort om «Chad Powers»
Skapt av: Michael Waldron, Glen Powell
Medvirkende: Glen Powell, Steve Zahn, Perry Mattfeld.
Sjanger: Dramatisk komedie, sport
Lengde: 6 episoder
Premiere: 30. september (to episoder den første dagen)
Vises på: Disney
