Med millioner av solgte bøker har Harry Hole blitt en av Nordens mest ikoniske krimkarakterer. Nå får den hardbarkede etterforskeren sitt eget liv på skjermen, når Jo Nesbø og Øystein Karlsen tar ham inn i en ny Netflix-serie.
For Nesbø, som i flere tiår har preget norsk krim med mørke, psykologiske fortellinger, og Karlsen, kjent for å forme sterke karakterdrevne universer for TV, handler prosjektet om mer enn å bare oversette bok til levende bilder.
Sammen har de skapt en ny versjon av Harry – friere, mer visuelt stilisert og tydelig inspirert av både amerikansk noir og skandinavisk realisme.
Med MovieZine snakker de om presset fra forventningene, hvorfor de måtte gi slipp på publikums egen Harry, og hvordan de har forsøkt å lage en serie uten kompromisser – der målet ikke er å gjette hva publikum vil ha, men å invitere dem inn i et mørkere, mer personlig univers.
Hvordan er følelsen nå, med alle forventningene og hypen rundt serien?
Jo: Det er jo først og fremst en lettelse at det har fått så god mottakelse som det har. Vi har jo tenkt at vi har en grei ting gående. Så er det jo publikum – og om de tolker det og ser etter de samme tingene som vi vil vise dem, det vet man jo aldri.
Øystein: Det man lener seg på, er at man går på jobb og gjør så godt man kan. Når du har adaptert hele greia, skrevet så godt du kan, det samme i preproduksjon, under opptak, casting. Så lenge man kan sitte i bakkant og tenke at vi gjorde alt vi kunne, så har man i hvert fall det å lene seg på. Det har vi virkelig gjort. Det har vært fantastisk mye flinke folk i jobb – en stab på 130-140 mennesker, og over 100 roller. Det er mye. Vi er lettet over at vi har laget noe som ikke skuffet folk som brukte to år av livet sitt på dette.
Hva tror dere er grunnen til at Harry har blitt så populær?
Jo: Jeg må fortsette å si at jeg aner ikke. Harry ble laget for to kompiser av meg. Vi har litt samme smak i populærkultur. Og det er vel egentlig fortsatt de jeg skriver for.
Det å nå ut til publikum ser han egentlig bare som en bonus.
Jo: Jeg tror det handler om å invitere folk hjem til seg. Åpne døra, i stedet for å besøke folk der du tror de er. Det er noe som merkes. Som leser eller publikum er jeg ikke interessert i å møte en fortelling der man prøver å finne ut hva som er i mitt hode. Jeg har lyst til å være inne i hjernen til noen andre – og se hva som befinner seg der.
Øystein: For det første er det et fantastisk håndverk. Jo er en av de beste i verden på plot. Men i tillegg er det en menneskelighet i karakterene. Dette er en sjanger der karakterene ofte oppfattes som svart-hvite – gode eller onde.
Han mener at det i Harrys univers derimot ikke er slik, og at alle der er i stand til å gjøre nesten hva som helst.
Øystein: Det handler om å finne den delen av deg som har moralen som gjør at du tar de riktige valgene. Harry gjør jo ikke alltid det. Samtidig er heller ikke antagonistene bare onde. Ingen våkner opp om morgenen og tenker at «i dag skal jeg være ond». Alle handler ut fra en grunn og sitt ståsted. Det universet portretteres veldig bra i bøkene, og det tror jeg vi har greid å få til i serien også.
Ble det noen utfordringer i prosessen fra bok til TV? Noen store endringer?
Jo: Serien er hovedsakelig basert på boka «Marekors». Men det er også en slags oppsummering av hvor Harry er i verden, med tilbakeblikk til «Rødstrupe» og «Sorgenfri». Fordelen min som manusforfatter og showrunner har vært at jeg har stått helt fritt, fordi jeg ikke har noen overdreven respekt for forfatteren… Jeg har kunnet gjøre hva jeg vil.
Han føler også at det er noe Øystein og andre regissøren Anna Zackrisson har kjent og at de kunnet legge inn sin kreativitet.
Jo: For eksempel har Øystein visuelt sett laget en fantastisk Gotham City-versjon av Oslo – fargesterk og et sted du har lyst til å tilbringe tid i, eventuelt flykte fra. Plutselig har han, sammen med Tobias Santelmann, skapt en karakter som ikke nødvendigvis er den Harry jeg eller leserne har i hodet. Og det er jo umulig i utgangspunktet. Så de har skapt en annen Harry, som jeg håper publikum – selv beinharde fans – er i stand til å bli med på.
Øystein: Bøkene er solgt i over 65 millioner eksemplarer. Men du vil finne like mange bilder av hvem Harry er som antall bøker som er solgt. Ingen ser det på samme måte. Noe av det som er gjort veldig bra her, når boka er adaptert til manus, er hvordan man løser utfordringen med indre monolog.
Han forteller hvordan man i en bok kan skrive hva karakteren tenker men på film må oversette det.
Øystein: Enten gjennom kamerabevegelse, dialog, eller undertekst – der kamera bare hviler på karakteren. Det som i boka tar en side å forklare, kan noen ganger formidles i ett bilde. Den delen var, da manusene kom, helt plettfri. Jeg tror det er umulig å ikke like serien hvis du liker bøkene.
Jo, du nevnte Gotham City – og «Sin City». Hvordan finner man balansen mellom det og noe veldig norsk?
Jo: Jeg tror Harry Hole-serien har en fot i den hardkokte amerikanske krimen, og en i skandinavisk krim som vi har vokst opp med. I krysningspunktet finnes det en slags norsk «Sin City»-historie.
Han fortrekker å omfavne klisjeene i den hardkokte krimen og prøver å gjøre dem enda større, i stedet for å unngå dem.
Jo: Det synes jeg Øystein og Anna har fått til kjempebra – med det visuelle, musikken og alt rundt. Det er et Oslo som finnes der ute, men ikke helt det du ser når du går på jobb om morgenen. Kanskje mer det Oslo som trer frem når du legger deg om natta.
Får vi se mer av Harry?
Jo: Det er vel filmgudene som bestemmer.
Øystein: Vi har ikke sagt at vi ikke skal gjøre det, og vi har en plan. Så får vi se.
«The Snowman» ble ikke godt mottatt. Føles dette som en revansj?
Jo: Da Tomas Alfredson kom til meg og ville lage «Snømannen», sa jeg: Boka er der – lag din versjon. Jeg skal ikke kikke deg over skulderen.
Nesbø var ikke involvert, men respekterer Alfredson, både som regissør og for integriteten hans.
Jo: Han lager kompromissløse filmer. Om filmen ikke finner et publikum, så er ikke dette noen reaksjon på det. Snarere en honnør. Vi har prøvd å gjøre det samme med Netflix – lage en serie akkurat sånn vi vil ha den, uten å inngå kompromisser.
Hva ser dere selv på TV når dere slapper av?
Øystein: Vi ble enige om at ingen av oss har sett den nye «Peaky Blinders»-filmen. Så det blir vel den første på påskelista.
Jo: Vi er begge fans av serien, så den må ses.
(Les også MovieZines intervju med hovedrolleinnehaver Tobias Santelmann og Joel Kinnaman!)
Les også: Tobias Santelmann gjør oss klare for sin Harry Hole: ”Bare å henge med, for fytterakkern”
Les også: Joel Kinnaman om skurkerollen i «Harry Hole»: «Det er gøy å spille en seksuelt forvirret person»