For meg er dansk film synonymt med en balanse mellom mørke og humor, noe jeg alltid har vært tiltrukket av, som en kinofan blir tiltrukket av DVD-hyllene i en bruktbutikk. «Den siste viking» føyer seg nå inn i rekken av absurde filmer som «Pusher», «Festen» og «Idiotene».
Allerede i åpningsscenen av «Den siste viking» får jeg følelsen av at alt står på spill. Idet politisirenene hyler, vet vi at alt kommer til å rase sammen. Merkelig nok senkes tempoet etter rulleteksten, og filmen blir mer melankolsk – en historie som leker med sjangre, arketyper og stemninger.
Det hviler en uutgrunnelig mystikk over hele filmen, som å tre inn i et parallelt univers der noen ting ikke stemmer helt. Et univers der det brukes kontanter, og der man kan hoppe ut av biler i 200 km/t uten å få den minste skramme. Hvis du blir med på filmens premisser, kan du med andre ord ha det veldig gøy i to timer i denne forskrudde søskenhistorien.
Anders Thomas Jensen, med sin svakhet for sprø komedier, gjenforener sitt trofaste ensemble fra filmer som «Menn og høns», «Adams epler» og «Rettferdighetens ryttere». Og for et ensemble det er! «The Last Viking» er, i likhet med «Reservoir Dogs», en kuppfilm – uten selve kuppet.
Forvridd blant bankranere og Beatles
Anker (Nikolaj Lie Kaas) er lillebror, bankraner og alltid kledd i svart dress. For femten år siden ranet han og Flemming (Nicolas Bro) en pansret bil. Etter å ha sonet straffen er Anker tilbake på gata, fast bestemt på å grave opp pengene han ba storebroren Manfred (Mads Mikkelsen) om å gjemme i skogen bak huset de vokste opp i.
Problemet er bare at når Anker kommer hjem til søsteren Freja (Bodil Jørgensen), viser det seg at Manfred ikke lenger eksisterer – han har nå blitt John. Han er overbevist om at han i virkeligheten er det for lengst avdøde rock n roll-ikonet John Lennon.
Dette er noe Anker ikke kan akseptere, for John Lennon har ingen anelse om noen penger eller hvor de måtte befinne seg. Ved hjelp av den gale legen Lothar (Lars Brygmann) klarer Anker å gjenforene Manfred med sine tidligere kolleger Hamdam (Kardo Razzazi), som tror han er både Paul og George, og Anton (Peter Düring), som ser ut til å tro at han er Ringo.
Med Flemming i siktet og den tåpelige legen Lothar som sin faste følgesvenn, balanserer Anker mellom å finne det skjulte byttet og å gjenopprette Manfreds minne ved å gjenforene The Beatles. Det er bare det at i løpet av filmen er det Anker som begynner å huske – ting som ligger dypt begravd i hjernebarken hans, og som snur hele hans verden på hodet.
Filmet i Sverige
«Den siste viking» utspiller seg i tette barskoger med beksvarte innsjøer. Føles ikke de mosegrodde åkrene og endeløse grusveiene mer som Sverige enn Danmark? Jo, filmen ble faktisk spilt inn i nærheten av innsjøen Torskabotten utenfor Göteborg, der Kråkeslottet – filmens midtpunkt – ble bygget for innspillingen. Å ha så mange gale dansker dypt inne i de svenske skogene tilfører filmen en forsterket virkelighet som virkelig gjør historien en tjeneste. Den absurde handlingen utspiller seg i en verden som ligger nær vår egen, men som har sine egne regler.
Når filmen er på sitt beste, er karakterene tett på noe som føles viktig. Store livstemaer og hukommelsesmysterier, avgjørende livsvalg og eksistensielle spørsmål håndteres med ynde og overbevisende sannhet. Det finnes øyeblikk hvor det virkelig føles ekte, hvor jeg kjøper karakterenes motivasjoner og valg. Dessverre er ikke dette nok, og til slutt blir historien veldig forvirrende med for mange spor og halvferdige historier.
En av manglene er at fortiden behandles parallelt med hovedhandlingen. Søsknenes barndom er en sentral del av filmen, fortalt gjennom utallige tilbakeblikk – fragmentariske minner som blir sterkere etter hvert som Anker husker mer av sin fortid. Men tilbakeblikkene gjør filmen humpete og uoversiktlig. Det er et av de fortellergrepene jeg tror filmen hadde fungert bedre uten. For ofte stopper handlingen opp, og jeg vet ikke helt hva poenget er – bortsett fra at Anker trenger å huske.
Til slutt sitter man igjen med en rotete, merkelig og tidvis morsom historie om å huske fortiden, gå videre og holde fast på det som er viktig i livet. Filmen hadde tjent på å kutte 25 minutter og fjerne mange tilbakeblikk. Jeg skulle gjerne sett mer absurditet – og mer av Kardo Razzazis sang – den var fantastisk!
Kjappe fakta: «Den siste viking»
- Originaltittel: Den siste viking
- Regissør: Anders Thomas Jensen
- Sjanger: Mørk komedie
- Spilletid: 116 minutter
- Norsk kinopremiere: 28. november
