Når «The Chosen» nå er inne i sin femte sesong, er Jonathan Roumie fortsatt selve hjertet i serien. Hans Jesus veksler mellom mildt nærvær og brennende overbevisning på en måte som treffer rett i sjelen. Scenene hvor han gråter, ber og samtidig brister ut i ildfull tale, sitter som et slag i magen. Skuespillet er rått og ekte.
Den femte sesongen er en sesong som bygger opp mot påskens intense dager. Vi får tempelkonfrontasjoner, profetier og det stadig tilspissede sviket. Alt presentert med stor nerve. Episoden hvor Jesus stormer rundt i tempelet, velter bord og tar i bruk pisk, er både teatralsk og elektrisk. Det føles både bibelsk troverdig og dramatisk tilfredsstillende.
Tett opp mot Bibelen
Manuset holder seg tett til Bibelen, men tør samtidig å fylle ut menneskene bak tekstene. Disiplene får personligheter og feil, noe som gjør dem varme og gjenkjennelige. Humor blant alvoret gir pustepauser som fungerer godt, og serien vet når den skal slå til igjen med et følelsesmessig knall.
Produksjonsverdien imponerer. For en folkefinansiert serie er bildene utrolig skarpe, lyssettingen stemningsfull og kamerabruken gjennomtenkt. Miljøene føles troverdige, og flere visjonsscener gir serien et nesten filmatisk løft. Dette ser ut som en dyrere produksjon enn den faktisk er. Det kan av og til minne om «Game of Thrones».
Også birollene leverer. Pontius Pilatus får en nyansert skjebne; hans indre konflikt er troverdig fremstilt uten å forenkle. Nicodemus, Judas og andre får sider ved seg som gjør dem kompleks og interessante. Selv antagonistene har dybde, da de ikke bare er onde skurker, men mennesker med overbevisninger og svake øyeblikk.
Noen ganger dras dramaet litt langt såklart, da enkelte scener kunne vært mer nøkterne for å unngå å forveksle fiksjon med tekst i Bibelen. Men det er også denne dramatiseringen som gjør serien fengende for et moderne publikum. Balansen mellom respekt for kildematerialet og kreativ frihet fungerer stort sett svært godt.
Kort sagt: Sesong fem av «The Chosen» er følelsesladet, visuelt fengende og skuespillmessig solid. Den fanger både de rolige samtalene og de store, sjokkerende øyeblikkene med like stor troverdighet. Et must for seere som vil ha en dramatisk og troverdig gjengivelse av Jesu siste dager.
Men det er sesong 6 som vi alle «gleder oss» til: Korsfestelsen…!
4 av 5 stjerner.