Dataspill-filmatiseringer har, som mange vil vite, lenge vært en utskjelt sjanger. Fra starten i 1993 med den dystre «Super Mario Bros», den aller første videospillfilmatiseringen, til nyere fiaskoer som «Assasins Creed» og «Warcraft», har sjangeren ikke hatt mye tillit hos verken publikum eller kritikere.
Men noe har tydeligvis skjedd, for de siste årene har vi sett et oppsving for dataspillfilmatiseringer. Først og fremst har det dreid seg om TV-serier der man har hatt god tid til å yte historien og karakterene rettferdighet, men selv regissører og produsenter av filmatiseringer ser nå ut til å ha knekt (jukse)koden for hvordan man lykkes med en god videospilladapsjon.
Så finn frem spillkontrolleren, for vi skal liste opp en rekke vellykkede videospillfilmer som ikke suger. I hvert fall ikke altfor dårlig.
10. Uncharted (2022)
Undertegnede har slavisk spilt seg gjennom Naughty Dogs «Uncharted»-tetralogi, og synes de er blant de beste spillene som er laget i eventyr/action-sjangeren. Jeg var derfor litt spent på filmatiseringen, selv om forhåpningene mine ikke var altfor høye. Og anmeldelsene så heller ikke så håpefulle ut da jeg leste dem, men etter å ha sett filmen synes jeg den var veldig underholdende.
Jeg synes riktignok at både Tom Holland og Mark Wahlberg var litt for unge valg for rollene som Nate og Sully, men kjemien mellom dem minnet om den i spillet, og det fungerte ut fra det de hadde å jobbe med. Til tross for en litt svakere tredje akt, fyller den sin funksjon som eventyrfilm ved å være spennende og underholdende.
9. En Minecraft-film (2025)
En av de siste i rekken av filmatiseringer på filmfronten staves «Minecraft». Uansett om dette er en dårlig film eller en film som slår selveste «Citizen Kane» på fingeren, må man som svenske elske den. Den er tross alt basert på verdens mest suksessrike spill som er produsert i Sverige.
Heldigvis sugde ikke filmen for mye. Eller ja, det var det pressen mente tidligere i år da de stort sett kritiserte filmen. Men for oss gamere som spilte spillet, var det en sjarmerende filmatisering som falt i god jord hos de fleste fans av spillet. Inntektene taler også sitt tydelige språk. Gjør deg klar for femti-elleve oppfølgere og syttito spinoffs i nær fremtid!
8. Postal (2007)
Jeg vet det, jeg vet det! Jeg vet det, jeg vet det, jeg vet det! Jeg vet det, jeg vet det, jeg vet det! Dette er en Uwe Boll-film. Men vær så snill, hør på meg! Boll er kanskje en av vår tids verste regissører når det gjelder filmografien hans, men jeg er villig til å ta gift på at Postal faktisk er bra, i forhold til hva den er for en film! Til tross for sine ni prosent på Rotten Tomatoes! Basert på kildematerialet den adapterer, som er en av de mest absurde og politisk ukorrekte spillseriene som noensinne er laget, til og med verre enn GTA, er en fullstendig skrudd komedie veien å gå.
Og hva er vel bedre enn en regissør som har klart å lage komedier av alle andre filmer han lager, selv om de er ment å bli tatt på alvor? Dette er et satirisk speil på 00-tallets USA, der vi får se Osama Bin Laden og George W. Bush løpe hånd i hånd. «Postal» får meg faktisk til å le hver gang jeg ser den, og jeg vil påstå at dette er den beste videospill-filmatiseringen i komediesjangeren.
7. Pokémon: Detektiv Pikachu (2019)
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig tro på dette prosjektet da det kom ut i 2019. På den ene siden tenkte jeg bare «å nei, en videospill-filmatisering, hvor bra kan den være?» men også at Ryan Reynolds skulle spille Pikachu. Jeg liker Reynolds til en viss grad, men siden 2016 har alle karakterene hans i bunn og grunn vært en variant av Deadpool-tolkningen hans. Det vil si et selvbevisst og konstant sarkastisk rasshøl, med et oppblåst ego, som slenger one-liners på andre karakterers bekostning.
Det var slik hans tolkning av Pikachu ble. Men etter å ha sett filmen ombestemte jeg meg raskt. Dette er en film full av varme og hjerte, med karakterer og en historie som appellerte til meg. Til tross for Reynolds’ tolkning av tittelfiguren.
6. Mortal Kombat (2021)
Paul W.S. Anderson ga oss den første filmatiseringen av den hypervoldelige spillserien i fighting-sjangeren tilbake i 1995, og den etterlot mye å ønske. Oppfølgerne som fulgte er noen av de dårligste filmene som noensinne er laget. Så det er bra at de prøvde igjen i 2021, selv om det tok over 25 år.
Filmen er på ingen måte et mesterverk, men den er i det minste trofast mot forgjengeren når det gjelder volden og det blodige vi forventer fra serien. Det faktum at den ga oss «Fatalities» er et stort pluss i min bok. Oppfølgeren, med nykommeren Karl Urban i rollen som selveste Johnny Cage, er svært etterlengtet!
5. Resident Evil (2002)
Akkurat som den forrige filmen på denne listen har Paul W.S. Anderson lekt seg med den aktuelle franchisen, og det er kanskje denne filmoppfølgeren som har kommet til å definere mannens karriere. Jeg er definitivt enig i at «Resident Evil»-filmene har mye å gå på når det gjelder å være en trofast adaptasjon av de elskede spillene, men jeg må likevel gi den første filmen litt kred.
Dette er overlevelsesskrekk på sitt beste, og der oppfølgerne virkelig gikk over styr med sine tåpelige actionsekvenser, fanget den første filmen faktisk zombiefilmens estetikk på en anstendig måte. Scenen med laserkorridoren er alltid en favoritt når det gjelder hvordan W.S. Anderson leker med ulike måter å drepe våre kjære protagonister på.
4. Super Mario Bros. The Movie (2023)
En film som det er svært delte meninger om. Svenske Lucas Mass her på MovieZine var alt annet enn imponert og vil helst glemme den. Undertegnede er imidlertid av en annen oppfatning. Som en som vokste opp med spillene, var dette en morsom hyllest til franchisen opp gjennom årene. Det var gøy som faen å holde styr på alle referansene og easter eggs.
Og selv om jeg synes Chris Pratt er overbrukt til alt nå for tiden og gjør litt av den samme rolletolkningen i alle filmene sine siden «Guardians of The Galaxy», er det ikke til å stikke under en stol at denne filmen var hot ved lansering og fortsatt er den mest innbringende videospillfilmen noensinne.
3. Sonic The Hedgehog (2020)
Til tross for at jeg har spilt gjennom flere av rivalen Marios eventyr, og at disse historisk sett alltid har vært av bedre kvalitet, var jeg alltid en større fan av Sonic og var en del av «Team Sega» som barn på 90-tallet. Da det endelig var tid for filmatiseringen for fem år siden, kunne det i utgangspunktet gå riktig ille. Vi husker alle den forferdelige første versjonen av Sonic i den første traileren.
Men Paramount og regissør Jeff Fowler lyttet til fansenes kritikk, og vi fikk en morsom familiefilm med masse hjerte og sjel. Jim Carrey gjorde også et kjærkomment comeback til den typen roller han opprinnelig var kjent for. Han trivdes i rollen som Dr. Robotnik, og både han og filmen som helhet falt i god jord hos både publikum og kritikere.
2. Silent Hill (2006)
Den franske regissøren Christophe Gans var en stor fan av Konamis skrekkoppfølger da han satte seg fore å filmatisere det første spillet. Og det merkes: «Silent Hill» er svært trofast mot kildematerialet, og som en ren skrekkfilm fungerer den utmerket på egen hånd uten å være avhengig av at publikum har spilt spillet.
Joda, noen av CGI-monstrene og -miljøene er kanskje litt utdaterte i dag, 19 år senere, men historien, den uhyggelige atmosfæren, omgivelsene og karakterene fungerer upåklagelig i mitt hode og er mer eller mindre identiske med dem vi får i spillet. At Gans kommer tilbake neste år med en ny film i serien, denne gangen basert på den fenomenale andrefilmen, er noe jeg ser frem til.
1. Tetris (2023)
Mange av dere lurer sikkert på om denne egentlig teller som en videospillfilm, siden den ikke handler om store klosser som faller ned fra himmelen, men jeg synes likevel den passer inn her, siden den faktisk handler om det populære spillet på en eller annen måte. Taron Egerton spiller amerikaneren Henk Rogers, som ved en tilfeldighet kommer over det russiske spillet Tetris og umiddelbart blir besatt av å bringe det til USA og resten av verden.
Det er bare ett problem – dette var under Sovjetunionens styre, og det var lettere sagt enn gjort å få de hardbarkede kommunistene til å gjøre forretninger med Vesten. Jon S. Bairds virkelige historie er full av spenning, humor og interessante kuriositeter når han forteller oss nøyaktig hvordan vi fikk Tetris. Den forteller også hvordan dette spillet bidro til at Nintendo ble den spillgiganten de er i dag, takket være at de lanserte spillet sammen med den da nyutviklede Game Boy. Et must for alle fans av videospillfilmer.
Hvilken videospillfilm er din favoritt?
