Anmeldelse: «Clown in a Cornfield» – en litt rutinepreget, men underholdende klovneslasher med noen tvister

«Clown in a Cornfield» byr på tradisjonell slasher-slakt med noen morsomme vendinger, men skiller seg ikke altfor mye ut i mengden.

Publisert:

Fra Pennywise i «It» til Twisty i «American Horror Story» og Art i de nyere «Terrifier»-filmene har klovner alltid vært en takknemlig figur å skremme i skrekksjangeren. Og selv om de nå er veletablerte som både monstre og drapsmenn, er det fortsatt noe skummelt over hvitkledde klovner med onde smil.

«Clown in a Cornfield», basert på en roman av Adam Cesare, gjør sitt beste for å kapitalisere på dette. Handlingen utspiller seg i den lille byen Kettle Springs i Missouri, der tenåringen Quinn (Katie Douglas) flytter inn med sin enslige far. Hun blir snart venn med skolens bråkete gjeng – men oppdager at en person utkledd som byens fabrikkmaskot Frendo truer med å drepe dem.

Her har vi altså ikke å gjøre med en overnaturlig klovn, men med mer velkjente slasher-kretser med mystiske mordere som effektivt slakter kåte, festglade ungdommer. Dette er spøkefugler som, helt i tråd med tiden, legger ut frekke sprell på sosiale medier. En oppførsel som – kanskje fortjent – blir straffet.

I likhet med sosiale medier ser filmen ut til å henvende seg først og fremst til et ungt publikum, som ikke har vokst opp med slasher-sjangerens store titler på 1970- og 80-tallet og er mer ukjent med dens veletablerte regler og stereotypier. Vi nerder som har sett alle «Scream»-filmene utallige ganger, vil ikke finne så mye nytt under solen her.

Det meste er av en grei, men rutinepreget standard. Vår hyggelige, men litt kjedelige finalejente med bein i nesa. Ungdomsgjengen bestående av kule sportsgutter og snobbete mean girls, samt den kjekke, men litt mistenkelige borgermester-sønnen. Dysfunksjonelt forhold til faren kan man regne med. Og dessverre er det ingen som blir overrasket over at den svarte i gjengen dør først…

Den er ikke akkurat provoserende dårlig, men likevel ganske forglemmelig. I hvert fall i første halvdel. I andre halvdel blir det mye mer liv i den, og vi får servert både litt action og twister. Ikke alle de sistnevnte er kanskje helt logiske, men de gir i det minste et friskt pust som distanserer seg fra de mest slitsomme klisjeene.

Regissør Eli Craig (som også har skrevet manus sammen med Carter Blanchard) har bevist at han kan håndtere balansen mellom skrekk og humor før. Ikke minst i den undervurderte debuten «Tucker & Dale vs. Evil», men også i «Omen»-parodien «Little Evil». Her er det litt mer ujevnt, og som mange skrekkfilmer med en overdose humor, står denne i fare for å bli verken morsom eller spennende.

Men med god humor, et høyt tempo og noen bemerkelsesverdige birolleskuespillere, som veteranene Kevin Durand (enda morsommere i fjorårets «Abigail») og Will Sasso, kommer man langt. Hva med klovnen Frendo? Vel, med de nevnte filmklovnene er lista lagt høyt, ikke minst av Art the Clowns brutale blodbad. I skyggene blir Frendo litt tam, spesielt i den uunngåelige avsløringen av morderen bak klovnemasken.

Han kommer neppe til å føye seg inn i rekken av de store slashermorderne som Jason, Freddy og Michael Myers, og det er tvilsomt om «Clown in a Cornfield» kommer til å bli en stor franchise. Men for slasherfans er den inntil videre grei underholdning, og byr i det minste på noen enkeltøyeblikk som skiller seg ut.

Nytt