MovieZine trekker frem de 10 hotteste norske filmregissørene akkurat nå, rangert etter ferske filmer, festivalbuzz, priser, internasjonal oppmerksomhet og hvor mye forventning det er knyttet til det de gjør videre.
Dette er dermed ikke nødvendigvis en liste over Norges ti beste regissører gjennom tidene. Det er en temperaturmåling på hvem som er hottest, akkurat nå!
1. Joachim Trier
Tungvekteren som på en eller annen måte bare blir hetere.
Se: «Affeksjonsverdi», «Verdens verste menneske», «Oslo, 31. august».
Trier befinner seg akkurat nå i en egen klasse. «Affeksjonsverdi» vant Grand Prix i Cannes i 2025, som den første norske spillefilmen noensinne, etter å ha hatt premiere i hovedkonkurransen. Toppen ble kronet med Oscaren i vinter for ‘beste utenlandske film’.
Poeng: 10/10
Stil: Oslo-nevroser møter europeisk arthouse-adel.
2. Dag Johan Haugerud
Norges stillferdig knusende auteur har blitt en internasjonal festivalgigant.
Se: «Drømmer», «Kjærlighet», «Sex»
Haugeruds «Drømmer» vant Gullbjørnen for beste film under Berlinalen i 2025, noe som plasserte ham helt øverst i europeisk film. Den særegne, litterære og intime Sex–Kjærlighet–Drømmer-trilogien fremstår allerede som et av de definerende norske filmprosjektene dette tiåret.
Poeng: 9,8/10
Stil: Samtaler som plutselig ommøblerer hele følelseslivet ditt.
3. Halfdan Ullmann Tøndel
Kanskje Norges største nye reginavn.
Se: «Armand»
Én spillefilm. Én Caméra d’Or i Cannes. Ikke akkurat en dårlig start.
«Armand», med Renate Reinsve i hovedrollen, vant Cannes-prisen for beste debutfilm i 2024 og fulgte senere opp med European Discovery/FIPRESCI-prisen.
Presset på film nummer to kommer til å være enormt, og det er nettopp derfor alle bør følge med.
Poeng: 9,5/10
Stil: Bergman-blodslinje, moderne angst og kontrollert kaos.
4. Emilie Blichfeldt
Wildcardet som sparket inn døra.
Se: «Den stygge stesøsteren»
Blichfeldts spillefilmdebut tok Askepott og gjorde eventyret om til herlig grotesk, feministisk body horror. Filmen hadde premiere på Sundance i 2025, før den norske kinopremieren, og ga henne umiddelbart et særdeles tydelig internasjonalt visittkort.
Hun har kanskje den mest umiddelbart gjenkjennelige filmstemmen blant Norges ferskeste regissører. Neste prosjekt ut er om Svartedauden!
Poeng: 9,3/10
Stil: Brødrene Grimm møter Cronenberg møter skandinaviske skjønnhetsidealer.
5. Lilja Ingolfsdottir
Det store gjennombruddet innen relasjonsdrama.
Se: «Elskling»
Nok en spillefilmdebut med en nesten latterlig stor selvsikkerhet. «Elskling» vant juryens spesialpris i Karlovy Vary, og Ingolfsdottir fulgte opp med Amanda for beste regi og beste manus i 2025, samtidig som filmen vant prisen for beste norske kinofilm.
Hennes store våpen er ikke spektakel, men ekstremt presis emosjonell observasjon.
Poeng: 9,0/10
Stil: Et ekteskap som går i oppløsning under et emosjonelt mikroskop.
6. Eivind Landsvik
Navnet jeg ville kjøpt aksjer i akkurat nå.
Se: «Lave forventninger»
Etter anerkjente kortfilmer og musikkvideoer tar Landsvik steget over i spillefilm med «Lave forventninger», med musikeren Marie Ulven (girl in red) og Anders Danielsen Lie. Filmen fikk sin verdenspremiere i Cannes i mai 2026, med norsk kinopremiere 11. september.
Dette er akkurat det punktet i en regissørkarriere hvor «lovende» plutselig kan bli til «stor».
Poeng: 8,8/10
Stil: Ungt, melankolsk, morsomt og musikalsk samtids-Norge.
7. Elle Sofe Sara
En av de mest særegne filmstemmene fra Sápmi.
Se: «Árru»
Koreograf og filmskaper Elle Sofe Saras «Árru» er en samiskspråklig spillefilm om en reindriftsutøver som kjemper mot et gruveprosjekt, samtidig som hun konfronteres med sin egen familiehistorie.
Sara kombinerer bevegelse, landskap, politikk og samisk erfaring på en måte som føles helt annerledes enn nesten alt annet i norsk film.
Poeng: 8,5/10
Stil: Landskap, kropp, politikk og samisk identitet.
8. Kristoffer Borgli
Norges transatlantiske spesialist på sosialt ubehag.
Se: «Dream Scenario», «Syk pike», «The Drama»
Borgli er outsideren på denne listen fordi karrieren hans i stadig større grad befinner seg både i Norge og den amerikanske filmindustrien.
Hans store talent er å gjøre narsissisme, statusangst og moderne kultur samtidig hysterisk morsomt og nesten uutholdelig ubehagelig.
Han er fortsatt en av de norske regissørene med størst potensial til å bevege seg mellom sær europeisk film og ambisiøse engelskspråklige produksjoner.
Poeng: 8,3/10
Stil: Internett-hjerne og cringe-komedie forkledd som psykologisk horror.
9. Eskil Vogt
Filmskaperens filmskaper.
Se: «De uskyldige», «Blind».
Vogt kunne kommet med på denne listen utelukkende som regissør, men posisjonen hans blir enda sterkere når man husker at han også er Joachim Triers mangeårige manuspartner.
Han skrev blant annet «Affeksjonsverdi» sammen med Trier, i tillegg til flere av Triers tidligere filmer. Snart blir han aktuell med sin nyeste film «Uten tittel» – en «psykologisk thriller om kunst, makt og de urolige grensene mellom minner og sannhet», som filmen beskrives som.
Som regissør viste hans urovekkende overnaturlig film «De uskyldige» hvor særegen hans egen filmskaperstemme faktisk er.
Poeng: 8,1/10
Stil: Barndom, persepsjon og de dypt ubehagelige tingene som skjuler seg under normaliteten.
10. Janicke Askevold
2026-navnet på vei oppover.
Se: «Solomamma»
Askevold tar den siste plassen fordi hun faktisk har en fersk spillefilm på kino i år. «Solomamma», med Lisa Loven Kongsli og Herbert Nordrum, hadde norsk premiere i januar 2026 og tar for seg alenemorskap, sæddonasjon og komplikasjonene som oppstår når identiteten til en donor blir kjent.
Hun er foreløpig mindre internasjonalt merittert enn navnene over henne, men er nettopp derfor en regissør det er verdt å følge ekstra nøye.
Poeng: 7,8/10
Stil: Intimt samtidsdrama med komplisert moralsk terreng.
Fem filmer som gir deg hele bildet
Hvis du bare skal se fem filmer for å forstå hvorfor norske regissører er så interessante akkurat nå:
- Affeksjonsverdi – Joachim Trier
- Drømmer – Dag Johan Haugerud
- Armand – Halfdan Ullmann Tøndel
- Den stygge stesøsteren – Emilie Blichfeldt
- Elskling – Lilja Ingolfsdottir
Det mest oppsiktsvekkende er at dette ikke bare handler om den etablerte generasjonen som har et godt år. Trier og Haugerud befinner seg på eller nær karrieretoppen samtidig som Tøndel, Blichfeldt, Ingolfsdottir og Landsvik bryter gjennom.
Grand Prix i Cannes, Caméra d’Or i Cannes, Oscar og Gullbjørnen i Berlin har alle gått til norske filmskapere eller norske filmer i løpet av de siste to år.
Det begynner å ligne mindre på en tilfeldig gullperiode, og mer på en generasjon.
Les også: Hele 23 norske filmer står i kø – kinohøsten vitner om både bredde, variasjon og store titler
Les også: Nye norske navn inn i Oscar-akademiet – «Affeksjonsverdi» har lagt veien for flere