De siste årene har Agnes bodd ute i skogen sammen med vennen Hansi. Men hun har det ikke så aller verst. Med stødig tilgang på dop, boende i en hyggelig teltleir, og produserende egen hjemmebrent, kan hun ikke klage. Når hun en dag får beskjed av legen om at hun har fått en alvorlig sykdom, bestemmer hun seg for å bli rusfri. Agnes forstår at dette nemlig kan bli hennes siste sjanse til å få møte datteren sin igjen.
Filmer og skildringer av rusmiljø og mennesker som lever på utsiden av vårt privilegerte samfunn er ikke hverdags. Vi har sett noen forsøk opp igjennom årene, blant annet i filmatiseringer av Ingvar Ambjørnsens historier, som i «Den siste revejakta», Pelle og Proffen-filmene, eller i norsk sosialrealisme fra Wam & Vennerød.
«Agnes mot verden» klarer å kombinere både humor og alvor, samt overbevise i sine skildringer av mennesker som faller til bunns, men likevel forsøker å bygge seg opp igjen.
Blokhus og Khademi briljerer
I hovedrollen som Agnes står Marie Blokhus, kjent fra «Børning»-filmene og «Den 12. mann». Hun spiller såpass godt at det tidvis slår gnister av henne, både i energirike, sterke emosjonelle scener, i kjappe, skarpe kommentarer, samt i de mer sårbare og fine stundene.
Blokhus sin Agnes er en beinhard kvinne, sta som bare f…, og tidvis riktig så paranoid, spesielt overfor staten og da spesielt barnevernet. Hun liker absolutt ikke sistnevnte, og etter hvert som hun forsøker å bli rusfri, sparer hun opp penger for å saksøke dem med advokat.
Stabukk som hun er, forsøker hun å komme seg igjennom utfordringene så godt hun kan, men uten at Hansi får være for mye med. Han er nemlig alt for snill, og trekker henne i motsatt retning, tilbake til rusen og skogen.
I rollen som Hansi spiller Nader Khademi («Ninjababy», «Mammon») minst like godt, troverdig og sjarmerende som den trofaste vennen og “sidekicket” til Agnes. Sammen er de rett og slett et par som er til å spise opp, på en merkelig ambivalent både sjarmerende, vittig og frastøtende måte.
Langfilmdebutant i regissør David B. Berget og manusforfatter Stephen Uhlander har gjort en vittig og selvbevisst tilnærming til både historie, karakterer og tematikk her. Selv om det tidvis er mørkt, dystert og miserabelt i Agnes sitt liv, er aldri galgenhumoren og den tragikomiske tilnærmingen langt borte.
I replikker og kommentarer, små fakter og fremtoninger, samt i måten manus aldri dveler for lenge på det tyngste, klarer filmen å underholde og gi håp på en herlig måte. Bergets stil, form og regi gjør små grep av kunstnerisk særegne trekk, som lydmontasjer og klipping som illustrerer rus, angst, sykdom og mer, men uten at stilen skiller seg noe voldsomt ut.
Naken, ærlig og overraskende morsom
Noe av det mest imponerende med «Agnes mot verden» er hvor velfungerende komboen og balansen humor og alvor er utført. Samtidig er historien om Agnes og Hansi naken og ærlig på hva rus gjør med oss mennesker, med hjernen vår, personligheten, mot alt og alle. Historien er også kritisk mot byråkratiet, helsevesenet og systemet, som kan være beinhardt å kjempe mot, samtidig som det speiler det faktum at ikke alle rusavhengige er slik mange av oss kanskje tenker.
Agnes sin personlige historie avdekkes litt etter litt, og treffer oss mot slutten rett i både hjertet og hodet. Tilbake sitter man emosjonelt skaket, funderende over at ting som dette faktisk kan skje den beste av oss. Det kan nemlig være mange grunner bak oss menneskers skjebner, og man er ikke garantert noen ting her i livet, selv ikke i utgangspunktet rusfrie mennesker.
«Agnes mot verden» er rett og slett en uvanlig fin juvel av en film, skildrende tematikk som sjeldent får oppmerksomhet. Når det hele attpåtil er gjort såpass vellykket med både humor og alvor, er det bare til å ta av seg hatten. Man vil rett og slett se mer av både regissør Berget, Blokhus og Khademi.
Korte fakta om «Agnes mot verden”
Regi: David B. Berget
Medvirkende: Marie Blokhus, Nader Khademi, Anders Baasmo, Nasrin Khusrawi
Genre: Drama, komedie
Spilletid: 1 time, 32 minutter
Norsk kinopremiere: 20 mars 2026
MovieZines karakter: 5/5